En kjapp prat med Rookie Of The Year – Iditarod 2015 har jeg fått. Det er bare så mye annet som trenger seg innimellom, en jobb har jeg visst også…
Uansett, Thomas Wærner & co kom seg greit over til Alaska og hadde gode forberedelser før The Last Great Race on Earth. En stor del av de firbeinte var veteraner, men kusken var altså ganske grønn på Iditarodløypa.
– Starten gikk fint, forteller Thomas, jeg holdt godt igjen på spannet, vi lå bare og krusa. Litt uflaks med et par hunder ganske tidlig, snubla i en sving. Det var fint å komme til Tanana, en trivelig landsby hvor jeg tok 8-timer’n etter råd fra Bjørnar Andersen.
Det var kjølig i været?
– Ja, det var jævlig kaldt, bekrefter torpingen. Glidelåsen på jakka mi røyk, så jeg forfrøys nesa. Prøvde å holde pelskanten foran fjeset, men det funka ikke noe særlig.
Thomas tok langhvil på Huslia, sjekkpunktet med norsk navn og hjemstedet til nylig avdøde George Attila. – Under 24-timer’n fikk jeg en merkelig følelse, forteller han. Jeg fora hundene 5 ganger, men jeg fikk en følelse av at noe ikke stemte helt.
- Da vi dro mot Koyukuk etter langhvilen var det 55 minus. Fy f…., det er det kaldeste jeg har kjørt i, forsikrer han. Vi hvilte noen timer på sporet og jeg kom til sjekkpunktet med den samme følelsen; det stemmer ikke 100%. Jeg visste ikke helt hva det var, om det var kulda, om det var det tråe føret, eller noe annet.
– Jeg kjørte og fora, fora og kjørte, (og hvilte, selvsagt) ned mot Kaltag, men da hadde jeg mista trøkket i spannet, sier Thomas. Ut fra Kaltag gikk det smått, vi tusla oss opp til Old Womans Cabin og hvilte der sammen med mange andre spann. Ambisjonene ble noe nedjustert; målet ble å komme til mål.
Det er ikke til å unnslå at jeg lurte på om folkeregisteret måtte inn i bildet, for jaggu ble Mushing Team Elkonor leeenge på den hytta. Mens Joar brukte 11 t 48 min mellom utsjekk Kaltag og inn Unalakleet, er mister Wærner bokført med 21.25.
– Det som var viktig var å få spannet “opp” igjen, forklarer Thomas. Og jeg kom etter hvert fram til at det foret jeg brukte ikke innholdt like mye næring som det de er vant med her hjemme. Det skulle være bra, men jeg klarte ikke å holde vekta tilfredsstillende på alle hundene, og farta gikk som sagt ned. Da jeg kom til Unalakleet gikk jeg på jakt i etterlatte food-drops, fikk fatt på noe mer mat og stappa i hundene, sier han videre. Det gikk ikke veldig fort til Shaktoolik, men så kom de tilbake i god marsjfart.
Det begynte å bli hyggeligere tall på current standings for oss som satt med nesa i pc’n. Thomas & co slo Dallas med en halv time inn til Koyuk, og Joar med 1 t 12 min, og han hadde også bedre tid enn de to til Elim og White Mountain.
Jeg innrømmer at jeg trodde ROTY-2015 hang i en særdeles tynn tråd da det skilte 6 timer mellom Thomas og Jason Campeau på Kouyk. Men så fikk altså Torpa-tispene & resten av gjengen opp farta så det holdt, Thomas hadde masse hvile på høyrentekonto og kunne nå kutte hvile i forhold til Jason. Inn til Nome som beste førstegangskjører med 1 t 18 min margin. En solid opphenting.
Oppsummeringa fra Thomas Wærner etter reisa i vest:
– Jeg hadde et knallspann, men lærte ei lekse om foring, fettinhold, blandinger osv.
– Kjørte litt for lenge med hansker og forfrøys fingertuppene
– Lærte masse om camping og næringsinntak i kulda
– Huslia var et kjempesjekkpunkt
– Iditarod er et fantastisk løp, et helt annet løp enn Finnmarksløpet
– Veldig god og hyggelig atmosfære mellom kjørerne under løpet
– Vi hadde en kjempefin tur, selv om det ble noen barske erfaringer undervegs
– Hadde et håp om Topp 10, men er stort sett fornøyd
– Veldig fornøyd med at jeg klarte å hente opp spannet etter “kollpasen” og komme til
mål med 11 veldig fine hunder
De 11 som taua “han far” til Rookie of The Year-tittel er: Donald, Gamla, Jonatan, Kelly, Kos, Kula, Mikkel, Pil, Sexy, Solo og Tore.
Gratulerer og vel hjem!
Joar og Thomas hviler på Ruby – foto: Mille Porsild
Det er klart det er hyggelig å ankomme Huslia med slik velkomst. Foto: Jon Flaa
Thomas hadde null problemer med å skli rett inn blant de hardbarka 1000-miles kjørerne. Her med Hugh Neff. Foto: Jon Flaa
Mushing Team Elkonor inn til Unalakleet etter en krevende etappe – foto: Jon Flaa
Men det gikk bra til slutt. Rookie of The Year 2015! Litt knuslete bilde, sorry. Foto: ITC
Bildet øverst – klar for start. Foto: Jon Flaa
Til høyre: Inn til Koyukuk – foto: Jon Flaa
Til venstre: Thomas på Huslia – foto: Loren Holmes
