Kine Leines Skår er ikke som andre langdistansefrelste. Hun går utenpå de fleste, og vi skal komme tilbake til hele lista over mulige og umulige ting hun skal bidra med for Finnmarksløpet, men akkurat nå gir vi oss ende over for at hun er kommet ens ærend fra Steigen til Gausdal for å ta en handlerjobb, sånn litt på sparket.

– Jeg hadde skikkelig abstinens altså, sier Kine, som for tida oppholder seg i Steigen, som ikke er det helt store hundekjørermekkaet. – Da jeg så filmen til Trond Anton (Andersen, red. anm) begynte jeg å stortute, sier Kine. Hun bare måtte finne et løp.

Billettene var billigst sørover, venninna Ågot Marie Larsstuen bor på Toten, og derfor ble det Gausdal og ikke Alta todagers. Enkelt og greit. Det var fint for Jo Jøldal. Han hadde ikke handler, men det ble det årnings på nå.

– Jeg tar det som en oppladning til Finnmark, sier Kine, og så kommer lista – på innpust og utpust:

– Jeg skal kjøre bil fra Steigen, så skal jeg innom på 69 grader nord og holde et foredrag for de elevene som skal være frivillige på Finnmarksløpet, ha ansvaret for dem uka før løpet, ha ansvar for registreringskontoret og chip-kontrollen, og under løpet skal jeg kjøre rundt som assistent for rennleder på 100-mila. Som om ikke det kan ta pusten fra enhver stakkars sliter, skal jenta også være konferansier på avslutningsbanketten.

Så er det vel over? Å nei. I motsetning til witchy bitchy web team har Kine bankett-gen. – Det blir ikke rosa, sier Kine. Hun snakker om kjolen: Det blir den lille sorte. Vi er oppriktig overveldet.

Kine måtte til Gausdal for å døyve løpsabstinensene. Her på Astridbekken.