Ronny Frydenlund er fortsatt like blid og fornøyd han, selv etter den lange etappen til Tana, der det har vært litt start og stopp og ommøblering i spannet. Tre tisper har løpetid, og det er jo en liten utfordring. “Oru jaska beana” (“ti still hund” på samisk), sang Ronny da han begynte å pakke ut, passende nok, og antakelig inspirert av full musikk fra scenen på sjekkpunktet. Han fikk sjekk på 5.000 kroner som første kjører til Tana, overrakt av Tanas turboordfører, Frank Martin Ingilæ, som også hadde sjekker til nummer to og tre.

Sigrid Ekran kom inn i Tana 19.54, bare sju minutter etter Ronny, med raskeste kjøretid så langt, på 7.49. Sigrid har kjørt inn 51 minutter på Ronny, og melder at det har gått veldig greit. En hund måtte sitte på i sleden et stykke, og må nok gi seg her. Det har ikke hatt så mye å si med hund i sleden akkurat nå, det er raske, fine spor, sier Sigrid.

Om Sigrid har kjørt fort, strålte ikke Birgitte Næss Wærner noe mindre da hun kom til Tana 20.11, med kjøretid på 8.18. Veldig pigge hunder, og Birgitte sjøl ikke mindre kvikk. Sjekkpunktrutinene gikk for seg i en viss fart, og hundene var frampå i matfatet.

Harald Tunheim, Arnt Ola Skjerve, Kjell Brennodden, Jan Øystein Dervo, og Arne Karlstrøm er også på plass nå, og alle melder om greie forhold på sporet.

Nina Skramstad kom inn 21.07 som nummer ni, og har kjørt på 8.28, 12 minutter raskere enn Ronny. – Alt er rett og slett bra, sier Nina, hun konkluderer med at hun faktisk ikke har noen nyheter å komme med akkurat nå, for ting er veldig på stell. Det eneste som mankerer akkurat nå er litt mat til kjøreren sjøl. 

Sigrid Ekran har kjørt fort, så langt raskest til Tana.
Ronny blid og fornøyd i Tana, selv om det ikke var helt enkelt å få kabalen til å gå opp med løpske tisper.
Matlysten var det absolutt ikke noe i veien med hos spannet til Birgitte Næss Wærner.