Joar Leifseth Ulsom har schratcha Yukon Quest 2015. Passe bedritent for Joar sjøl og for oss ld-nerder. Sikkert for noen andre også. Jeg har vært litt flink en periode og skaffa meg et mantra når det ikke går  helt etter idealet; Det er bare et hundeløp.

Da bildene ble passe elendig under Hallingen og Femundløpet gikk på trynet i Ole var mantraet helt greit. Men nå holder det hardt her i Bybrua. Det er fortsatt “bare” et hundeløp. Men det er noe med disse laaange løpa i Alaskas (og Canadas) villmark. Noe ur-greier – som berører sjela, til tross for at jeg aldri har vært i nærheten av YQ-sporet. Bare Yukon.

Og noe ur-greier er det med Joar også. Denne lange, fåmælte og spirituelle nordlendingen som er helt rå med hunda. Som presterer gang etter gang, tross mini-kennel.

Jeg har ikke detaljene når det gjelder årsaken til at det gikk som det gikk, totalt sett. Men han satte ut mange hunder undervegs til halvkjørt løp. Og jeg sansa ganske tidlig i løpet at årets YQ var krevende for han.

Det var ubehagelig kaldt fra start, rundt 35 grader og det ble bare kaldere. Frontkjørerne og deres hunder er alle godt vant med tøff kulde i hverdagen fra der de holder hus og trener. I Willow er det sjelden de temperaturene. Så har det vært flere “issues”. Min følelse er at Yukon Quest 2015 har vært i overkant stang ut for han. Han dro fra Eagle med 8 hunder, og med de tøffe etappene som han fortsatt hadde ugjort…..vel, en krevende øvelse hadde det blitt.

Krysser kosteskafta for at både hunder og Joar restituerer fullt ut til Iditarod om tre uker. Bare å få han og spannet ut fra Eagle, som ikke har vegforbindelse, er jo krevende (og dyrt) nok.

Brent Sass & Wild and Free-dogs holder så langt stø kurs mot seier. Hvilte 6 t 40 min på Circle og forlot åstedet lenge før Allen Moore nærmer seg.

Men det blir nok litt pliktløp å holde kål på YQ-sluttoppgjør når verdens beste Joar er ute av konkurransen. Det er tross alt bare et hundeløp.

               Team Joar – foto: Mille Porsild

Øverst foto: Julien Schroder for YQ