Når Femundløpet sparker i gang torsdag er det en mann på startstreken som har kjørt
løpet absolutt alle ganger. Robert Sørlie. The one and only. Han er Norges
mestvinnende sledehundkjører innen langdistanse. Merittlista hans er lang som
et vondt år. Om noen norsk langdistansekjører vil kunne matche herr Sørlies resultater
er vi egentlig litt i tvil om. Men nå er det altså på’n igjen med et nytt Femundløp for Robert.
- foto Marit Stratton
Vi har snakket litt med Robert i dag. Ikke for å høre om taktikk og hvordan han han henter motivasjon for ørtende gang, men for å få innblikk i noen gamle minner fra sporet. Robert sier han har en elendig hukommelse, og at år og løp er vanskelig å skille fra hverandre. Men litt husker han.
Ett år gikk løpet innom Lövåsgården på svensk side.Kjørerne kommer glad og fornøyd innover, men litt etter litt blir det slutt på merking. Det ble rimelig kaotisk etter hvert. Det ble å dra fram kart og stemningen var lettere forvirra. Ralph Johannesen serverte Robert av sin medbragte drikke, mens de klødde seg i huet der ute. Omsider fant de retningen, og i en sving lenger fram stod alle merkestikkene i en klynge. Ansvarlig hadde nok hatt andre «viktigere» oppgaver enn å merke løypa!
En annen historie var da TV2 skulle følge Robert med scooter og kamera. Ut fra
Søvollen tok Robert igjen Odd Kjøsnes og det var bom stopp for begge. Bikkjene
hadde bare ikke lyst. Midt i glaninga til TV-kamera var det lite å gjøre, en
person prøvde å lokke bikkjene med litt godbiter og sakte men sikkert, 10 meter
ad gangen, flyttet følget seg. Da TV-scooteren forsvant fikk bikkjene høre hvor
David kjøpte ølet og det tok de til etterretning.
Etter en veikryssing ved Buvika et år ble det også en ufrivillig stopp. Robert
jobba litt med å motivere bikkjer, mens Frode Galaaen velvillig nødet med en
kaffekopp fra vegkanten. Så kommer Ralph Johannesen susende i fint driv, setter
pekefinger’n i Robert og beordrer; Du blir der!
foto: Marit Stratton
Ellers har det vært en del dueller. Særlig mellom Robert og nevø Bjørnar Andersen. Ett år, vi mener 2003, var Robert i front tilbake fra det pittoreske sjekkpunktet Kjerringsjø’n i Sverige til Femundsenden. Han var godt fornøyd med etappen og Bjørnar lå på betryggende avstand. Bjørnar dro ut etter en kjapp foring – før Robert og noen spurte; skal ikke du dra? Robert tok det med ro og mente det hastet ikke så veldig. Han trodde han hadde svært god kontroll på løpet. Men på etappen til Tufsingdalen gikk det uendelig trått. Han hadde ikke kontroll i det hele tatt. Bjørnar vant, og konklusjonen kommer Robert selv med: Hovmod står for fall!
Frode Galaaen supplerer Roberts noe hullete hukommelse med denne:
Bjørnar Andersen og Erik Skoveng var handlere for Robert i 2000. Sjekkpunkt i
Sverige var på Särna. Gutta lå og sov på rommet da Robert ankom sjekkpunkt. Dette
var tida før GPS og hektisk mobilservice fra sporet. Robert stelte bikkjer, deretter
tok han fatt på kjøkkentjenesten og vekket gutta til nylaget frokost. Like
blid. Handlerne måtte jo ha mat!
Men nå er det altså klart for start nr. 23 i Femundløpet for Robert Sørlie. Spannet
er bra, sier han. Et par usikre kandidater er det, men han har trua. Det har
han alltid.
