Mens Robert Sørlie slanger seg under Floridas sol er det relativt brutalt alvor for ny-handler’n i Jeppedalen. 19 år gamle Kenzo Dijksterhuis fra Arnhem i Nederland har drøye fire uker bak seg i Norge. Før han kom hadde han grei kontroll på to gatemikshunder hjemme i Arnhem. Men han ble ikke ansett å ha tilstrekkelig kompetanse til handleroppdrag hos kjæresten Martha og hennes seks huskier.
Men det var da. Nå håndterer han 16 energiske Sørliehunder foran ATV’n alene. Motivasjonen for dette heftige prosjektet var en sterk dragning mot nord der kjæresten bor. Martha von Ardenne er nemlig handler hos Emil og Barbara Innauen. Hun publiserte Roberts handlerbehov på sin facebookstatus og Kenzo hoppet på. Overveielse av typen “Lets go crazy!”
Og litt crazy har det vel vært. Robert Sørlie har etter sigende en fast test-av-handler-oppskrift: Ta med den håpefulle til skogs sammen med spann og valper og diverse. For Kenzos del ble det Osdalen. Jørn Opheim var med som kjentmann, da Robert ikke engang får knytte sine egen skolisser. Operasjon og rekonvalesens medførte fullt aktivitetsforbud.
Etter tre dager på ATV’n med innlæring av kommandoer og et lass av instrukser mente Opheim at Kenzo kunne trene 16-spannet på egen hånd. Sånn ble det.
Han innrømmer at det var litt krevende. – De første dagene hadde jeg konstant vondt i hodet, sier han. Det var så mye informasjon jeg skulle fordøye. Men han trives. – Robert er så grei, og han tuller hele tida. Men jeg må jobbe hardt, ellers er det ikke sikkert han er like grei, konkluderer unggutten.
Når vi er på besøk er han altså alene og har ansvar for absolutt alt på kennelen. Naboene, Marit Stratton og Gunnar Martinsen, stiller opp med tips og veiledning. Men Kenzo må trene, fore, møkke, gå tur med alle valpene (13 stk) og føre nøye treningsdagbok. I dag ble det ingen trening.
– Det nytter ikke i dag, sier en lettere bekymret nederlender, mens han viser meg antall kilometer som skal være tilbakelagt innen Sølvreven er tilbake. Det er blankholke over alt. – Da må jeg vel bare kjøre dobbelt tur i morgen, sukker han og kikker på været. Det ser ikke helt lovende ut.
Tror du at du får lov til å kjøre løp i vinter, spør jeg, for å få fokuset vekk fra håpløse treningsforhold. – Da må jeg jobbe veldig hardt først, svarer han og lyser opp. Men jeg har ikke så store forventninger. Jeg prøver å være veldig strukturert og jobbe målretta. Jeg har jo aldri stått på en slede. Men jeg håper jeg i løpet av vinteren kan klare 10 hunder foran sleden!
Med den progresjonen den unge nederlenderen har hatt på snaue fem uker i læra hos Robert går nok det glitrende!
Kenzo Dijksterhuis med Varg
