Hos kennel Vinterdans i Valdres bor det 16 firbeinte atleter med så stor løpsglede at den har smittet over på de tobeinte. – Ja, den løpsgleden hundene har, fikk oss til å begynne og løpe også, bekrefter Marit Beate Kasin. Og dama snakker ikke om en liten joggetur i ny og ne.
Lørdag 2. august stilte både Marit og samboer og team-mate, Susana Assuad, til start på Kongsvinger skogsmaraton med imponerende resultater. Vi snakker helmaraton, folkens, 42 kilometer! – Den store drømmen er å kunne løpe innover fjellet med alle hundene løse, forteller Marit. Men på grunn av både sau og tamrein er det vanskelig her i vårt område.
Enn så lenge må hun nøye seg med å løpe etter trollvogna opp alle bakkene mot Yddin. – Jeg syn’s det er kjedelig med atv’n, påstår hun. Altfor stillesittende, dessuten er det kaldt.
Så når høsttreninga så smått er i gang velger Marit å dele opp spannet foran trollvogna framfor å kjøre alle 16 foran atv’n.
Noen er sprekere enn andre.
Men det kommer sikkert godt med til vinters for hårete mål er erkjent og uttrykt; det blir FL1000 og VM på team Vinterdans i mars.
Marit og gjengen har ikke vært på sporet i Finnmark tidligere, og velger altså å gå rett på langløpet.
– Det er jo et enormt prosjekt å pakke seg til Alta med alt som trengs i bagasjen, så jeg kan like gjerne kjøre langt når vi er der, filosoferer neste års rookie. Vi fikk smaken på lengre løp etter Femundløpet 600 km i vinter. Det var helt topp å få være i sin egen lille boble over så lang tid. Jeg har aldri hatt det så fint, slår Marit fast. Tenk å få oppleve et så langt løp, over så lang tid, en fantastisk spennende reise, bare å snakke om det gir meg gode vibber, sprudler hun.
Men Vinterdanserne har ingen stor kennel, som nevnt er det totalt 16 alaska huskier som tumler rundt i hundegården med super utsikt over Heggefjorden i Øystre Slidre. Av dem er det antagelig et par usikre kort, blant annet sjarmklumpen Storm, som vi vel egentlig blir enige om at bør holde seg hjemme fra Finnmarksturen. Ung og ganske “uferdig” som han er.
– Ja, det kan nok hende at vi bør vurdere å skaffe oss eller låne en hund eller to til, innrømmer Marit.
Hun har allerede begynt å kikke litt på kjøre- og hviletider fra tidligere løp, og understreker at kennel Vinterdans har ett eneste mål for VM-løpet; å komme til mål i Alta. Handlerteamet er som det pleier; Susana er sjefshandler med etter hvert bra erfaring, og med seg har hun Silje Skattebo, sambygding og tidligere Øytun-elev. Kanskje blir det en tredje handler også.
Så blir den spreke dama litt storforlangende på slutten av kvelden; Jeg vil ha det beste rådet til en førstegangskjører på 100-mila, krever hun.
Med min løpskarriere, en 7. plass på Raulandsløpet med lånte hunder, blir det selvsagt ren teori basert på persepsjon fra sidelinja, men det er jo litt teit å feige ut.
Hvil mye, selv om spannet virker veldig “oppe”, ha fokus på ditt løp uansett hva andre bedriver. Bare du kjenner dine hunder. Om du er aldri så langt bak i leksa på retur fra Kirkenes/Neiden 2, kan du hente opp utrolig mange plasser hvis spannet er disponert riktig. Selvsagt under forutsetning av at jobben er gjort før start!
Rookie-løpet til Christoffer Klemetsen i fjor er ett blant flere gode eksempler. Inn til Neiden 2 som spann nummer 38. Han ville på et tidspunkt gjerne kutte litt hvile, men jeg husker at Fru Berserk var streng og holdt igjen. Resultat; han avanserte 23 plasser fra Neiden 2 til mål.
Vinterdans i sommereng
Ikke noe å si på utsikten til Vinterdanserne
