Da renner det inn med spann også til Neiden. Lyset her nord er hjertelig tilstede midt på natta, så selv hundevakta blir overkommelig. Kl. 03.00 begynte det å lysne i øst.

 

 

 

 

 

Nina Skramstad altså først inn til sjekkpunkt, kl. 02.38, med tida 5.37. – Jeg hadde nok egentlig tenkt å ligge lit lenger på Vaggetem, sier hun. Men hundene hvilte ikke optimalt der, så jeg valgte derfor å kjøre ut. Etappen har gått greit, men hun var svært obs på at de kom fort bakfra. – Jeg fikk et par reinsdyr som pes et stykke, ellers har det ikke skjedd noe. Men på Neiden får hun premie fot første spann inn – full middag i beste Neiden-ånd. Det blir mye matprat med Nina på det her løpet. Vi vurdererer matspalte etter hvert.

 

 

 

Dag Broch inn som spann nr. to med 17 min svakere tid enn Nina. – Jeg har en unghund som begynner å bli litt sliten, forteller han. Og så er han litt bekymra for hovedleder’n sin, som har en stiv lårmuskel. Men nå skal han hvile drøye 8 timer, så vi får se.

 

 

 

 

 

 

Ole Wingren freser videre i sporet. 5 t 15 min er en solid etappetid for sporene har ikke vært superraske. – Det kunne inte gått noe snabbare, hevder han, mens han fyker rundt og forer på noen særdeles glupske løpskompiser.

 

 

 

 

 

Men Jostein Lindgren har kjørt “snabbare”. Bare to minutter, men dog. Jostein er godt fornøyd, selvsagt. Han skryter veldig av hundene. – Dere er så flinke, så fort som dere har løpt, kosesnakker han med dem i halmen. Sporet var bedre enn på første etappe, og han synes ikke det var noe føyke å snakke om.

               Jostein skryter av hundene for jobben de har gjort til Neiden