Thomas Wærner har vunnet Finnmarksløpet. En stor prestasjon, en velfortjent seier og en veldig veldig glad mann. Responsen fra publikum er udelt: Dette fortjente du.

– Nå er nok Robert glad, sier Thomas. Han er såvidt over målstreken i Alta, men har også mentalt med seg startstreken i Alaska i 2014 – og i  2015. Noen kandidater til Iditarod-spannet har utkrystallisert seg de siste dagene. Med FL-1000-seier under pelsen er nok enkelte enda sikrere på en billett til Alaska og spannet som Robert Sørlie skal starte med neste år.

Selv ligger Robert noen timer lenger bak i løypa, og får kjøre i dagslys og sol. Det er sikkert helt greit, for Thomas har ikke akkurat fått noe gratis i natt. – Hver gang jeg sluttet å sparke stoppet det bare helt opp, sier Thomas. Snøen var som lim, det har vært kuldegrader et stykke ned på trettitallet over Vidda i natt, og hver meter framdrift har kostet krefter. Likevel var det et fint spann som dro opp Husmorbakken ved Høgskolen i dag, og bak – en mann som fortsatt hadde energien på plass.

Sikker på å vinne kan man aldri være, men Thomas synes spannet har sett så bra ut, og luka bakover så lang, at det var logisk at det måtte skje noe helt spesielt hvis det ikke skulle bli hans dag i dag. Derfor; på Vidda i natt var han mange mil fra den mannen som hadde ett av sine svarteste hundekjørerøyeblikk på LevajokII i fjor. Der var det stopp, og tankene på å kutte hele hundekjøringa var nær.

I dag var alt snudd. Ett år med trening seinere kjørte han inn aller først i Alta klokka 09.04 etter 12 timer og 11 minutter fra Karasjok, og vi kan bare ta av oss skinnlua og gratulere.

Totalt: 5 døgn, 20 timer og 3 minutter på sporet.

Litt ekstra garnityr på matskåla akkurat i dag. Foto: Mina B. Sveen

 Her er det nok noen som har skaffet seg en billett til Alaska og Iditarod neste år. Foto; Christiane Ødegaard

På tur opp det mange mener er den aller verste bakken i hele Finnmarksløpet – Husmorbakken rett før Alta sentrum. Foto: Anki Ødegaard