Witchy-bitchy har ikke noe løp å trene til og vi trenger ikke bekymre oss veldig for manglende snø. Og fortsatt er det litt tid til vi går i gang med løpsoppdateringer. Derfor kan vi mimre litt.

Iditarod 2007: Det er trådt for Robert Sørlie opp Yukon til Kaltag. Spannet består etter hvert av små tisper, han fikk tidlig i løpet heftig diare på bikkjene, han har feil belegg, det er bikkjekaldt og han trenger mentalt påfyll. Trude L. Paulsson ringer meg med følgende oppdrag; – Jeg trenger noen Bjørnar-vitser(Andersen) til Robert kommer!

Så vi ringer Bjørnar, får et par kjappe sleivspark derfra som videreformidles til Trude i Kaltag. Trude møter Robert på sjekkpunkt med følgende beskjed fra nevøen i Sørskogbygda: – Jeg sender over en ny sovepose, du må jo ha slitt ut den du har med deg så mye som du hviler!

Trude kunne fortelle at det hjalp. Mer skulle det ikke til før Sølvreven fikk glimt i øyet og litt mer fres i frasparka over mot Unalakleet. Men det var et tøft løp for Robert. Selv sammenligner han det løpet med å spise en elefant; du må bare ta en og en bit.