Martin Buser er i farta, og kjører direkte fra Willow til Rohn. Han har kun stoppet og fora bikkjer på veien. Etter angitt distanse blir det 197 miles, eller drøye 31 mil.

Det er en spenstig øvelse, ikke anbefalt for nybeggynnere. Men Martin Buser er ingen fersking, han kjører sitt 30. Iditarod. Og jakter på sin 5. seier.

Kjetil Backen, vår tilgjengelige eksperkommentator, er såvidt tilbake fra Extremeidfjord på Hardangervidda og har ikke oppdatert seg på Iditarods første dag.

– Joda, det er spenstig nok, det, sier Kjetil. Men det kan jo gå helt fint. Robert kjørte i 16-18 timer i strekk i 2003, han også. Og ingen trodde det ville holde, minner Kjetil oss om. Det er jo en kunst å kunne kjøre etter en sånn kjøreplan, og samtidig ikke ta ut for mye av spannet. Han må finne den balansen, så hundene ikke blir for slitne til å nyttiggjøre seg hvilen, sier Team Norways strateg fra de gyldne tider. 

Vi husker også at Martin Buser har vært “early rabbit ” i tidligere løp – og fått det på slutten. Anyway, mer spenstig er det at handler Matt Failor, som kjører B-spannet til Buser kaster seg på i tet. Han har kun ett løp under beltet og langt mer begrenset erfaring.

Men gutta fra Happy trails kennels har vel en plan, så vi får se etterhvert.

Joar Leifset Ulsom inn til Finger Lake for noen minutter siden, som spann nr. 22, med en pen tid. 4 t 21 minutter er raskere enn flere av konkurrentene foran på lista. Uten at vi gjør noe nummer av det. Go steady, Joar!

        Joar Leifseth Ulsom ut fra Willow – foto: Mike Criss

Bildet av Matt Failor: ITC
Bildet av Martin Buser : foto Kailyn Davis