Det er midt i hundevakta og stillheten dundrer i mot oss på Tanaelva mens vi venter på Inger Marie Haaland inn til Levajok. Siden GPS’n er kommet for å bli, er spenningen rundt hvem og når borte. Spenningen er nå knyttet til hvorvidt hun reiser videre eller blir her.

Med 9 hunder i lina klokkes hun inn 03.46. Huldra er dørgende sliten. – Det var en og en halv kilometer rett til værs, sukker hun. Hun har dytta sleden så hun så “Mannen med ljåen”. Og han hadde visst ikke helt trukket seg tilbake ved ankomst Levajok heller.

Men proffe handlere står klar med væsketilførsel, varm og kald, samt snacking av ukjent karakter. Etter inntak av dette, og at avgjørelsen om å hvile her er tatt, rister hun av seg det verste.

Så kommer trønder’n. Arnt Ola Skjerve har i forkant av løpet uttalt at i år skal det konkurreres. Lykkes det ikke nå, er det ikke noe å bortforklare. Så det satses. Han har holdt nesten samme fart fra Sirbma som Inger Marie, 5 minutter er tapt på veien. Han er fokusert og effektiv, Arnt Ola, det vet vi. Han henter forsyninger i depot og snacker  hundene. Klærne bærer preg av mye jobbing i bakkene, så handlerfrua Julie Arnfinssdatter Vesterhus tømmer effektivt alle lommer og bytter jakke med gubben. Så fyker han videre. Det hele tar 7 minutter. De 11 Jådåren-hundene hadde tilsynelatende ikke noe i mot å trave videre mot Karasjok.

Stay tuned!

Inger Marie Haaland hadde absolutt behov for litt væsketilførsel

Arnt Ola Skjerve med fint spann inn på LevajokII i grålysninga.

Handler Julie Arnfinssdatter Vesterhus gav Arnt Ola Skjerve ferdig oppvarmet jakke i bytte med den stivfrosne han hadde på seg.

Alle foto: Mina B. Sveen