Yukon Quest blir kanskje litt fjernt for noen, men når man “går inn” i løpet fra alle (nettbaserte) vinkler er det lett å la seg rive med. Markus Ingebretsen er selvsagt vårt hovedanliggende. Fra Circle til Central har det vært en litt tung/treg tur for Markus.

Det er ca 25 mil igjen til mål av et løp på 160 mil. Han er førstereis, det har vi gnåla mye om. I tillegg har unggutten svært begrensa erfaring som hundekjører totalt sett.

 
Vi har fått en liten kommentar fra Joar Leifseth Ulsom, som var førstegangskjører i fjor:

Markus har kjørt endel alene som du sier, og det kan føles som om man er sist i sporet. Samtidig er det fint for du har ingen andre enn deg og hundene å fokusere på.

Han har kjørt et bra løp så langt men det kreves noen skikkelige gode lederhunder. Kontakten må være 100% mellom kjører og hunder når det blir så langt, noe som er vanskelig å få til når man bare har kjent hundene 5-6 mnd. Det er en krevende løype til mål med endel fjell og alle har det tungt der.

Markus har brukt 13 timer 13 min på veien fra Circle. Det kan jo være han har hvilt noe, så nøye har jeg ikke fulgt trackingen i natt.

YQ-crew forteller at spannet så bra ut ved ankomst Central. Nå må han ta seg en gooood hvil, for det er to tøffe etapper han skal ut på. Først Eagle summit, hvor sjefen Jake fikk trøbbel. Etter 101 Mile skal de gjennom Rosebud, som i følge Brent Sass var langt mer krevende enn Eagle summit, med mye vind og dyp snø. Sov nå, Markus!

I tet kjører Allen Moore så det gnistrer, i Two rivers er han på hjemmebane. Ser ut til å ha økt noe til Hugh Neff ut fra siste sjekkpunkt. Han ønsker seg garantert ikke et nytt spurtoppgjør med Hugh.

            Markus Ingebretsen inn til sjekkpunkt Central -foto: Sebastian Schnuelle

Bildet øverst: Markus tidligere i løpet – foto: Michael Grosch