Som de aller fleste av våre trofaste besøkende har fått med seg har vi gjennom verdensveven fått en spesiell forkjærlighet for Joar Leifseth Ulsom. Han har noe ved seg som dundrer mot oss på det energetiske plan. Vi mener faktisk alvor med betegnelsen witchy-bitchy. Vi flakser rundt på kosteskaftet og “senser” ting. Sånn er det bare.

Han spurtbeseira Jake Berkowitz up Front Street inn til 7. plass og Rookie of the Year Iditarod 2013. Kun Team Norway ved Bjørnar Andersen har gjort det bedre som førstegangskjører i løpets nyere tid. (4.plass i 2005). Han kjørte 2/3 av Yukon Quest 2012 med bare 9 hunder og la beslag på 6.plass. Han er eneste nordmann ved siden av Ketil Reitan som har kjørt både Iditarod, Yukon Quest og The Hope Race. Det siste vant han like godt. Men det er egentlig ikke resultatene vi lar oss imponere mest av. Det er den utrolig kule holdninga, den avslappa væremåten, den særdeles beskjedne tilnærminga til egne “karstykker”. Og det er ikke bare våre subjektive “Alaskanerd med norsk patriotisme-øyne” som ser at Joar ikke er helt “mainstream”.

Joe Runyan, tidligere Iditarod-champion og mangeårig Iditarodreporter, så det også. Da han litt ut i årets løp skrev følgende om Joar; He hasn’t met a hill he doesn’t like – traff han spiker’n på hue.

Og etter endelig å ha fått tilbringe noen timer med vidunderet – live – vet vi at antennene er helt korrekt innstilt. Denne beskjedne nordlendingen, som altså ikke er beskjeden på sporet, har alt som skal til for å ta opprykket fra Kronprins til Kongestatus når Robert Sørlie engang inntar gyngestolen. Nuff said.

Vi har altså vært på Grevsgard i dag, i Petter Arnesens rike. Petter og Joar er teammates – i et team som fortsatt er uten navn. Vi jobber med saken.

Men vi har i hvert fall fått kryssa av på sjekklista at Petter er villig til å la Joar få være førstespannskjører enda ett år. Petter har vært velvillig unghundstrener etter at samarbeidspartner Ulsom flaksa til Alaska på ett toårsprosjekt i 2011.

Det prosjektet kan fort bli forlenget. Hvis nå bare amerikanske byråkrater er i godlune. For fortsatt henger det på visum. Joars visum utløper i oktober.

Vi satser veldig på at det går bra. Vår “våte drøm” ble lansert tidligere i år; Å oppleve Robert Sørlie og Joar Leifseth Ulsom på startstreken i Iditarod 2014 sammen – og mot hverandre. Kan det bli det store tronskiftet?

Vi kan uansett ikke la amerikanske myndigheter stoppe det.

Go North! Adventure learning – med Mille Porsild i førersetet –  er i  hvert fall klar for at Joar fortsetter i prosjektet. Det innebærer at økonomien er på plass.

Enn så lenge skal Joar tilbake til Willow og utvide hundegården. Det er en haug med valper up and coming. Så blir det forhåpentlig litt laksefiske i løpet av sommeren.

Og i følge barndomskompis og Alaskaveteran, Aleksander Fjellvang, skal Joar hjelpe til med å bygge hytte i Takotna i sommer. Om den kan benyttes under  Iditarod 2014 er vi litt usikre på, men noe skal han jo koble av med, tross alt.

Joar skal få med over tre nye hunder fra Petter Arnesen; Sokk, Tolga og Tater. Og alle fra årets Iditarodspann, pluss de som dessverre var skada, er med videre neste år. De eldste i gjengen er 6 år, deriblant superstjerna Sivo. Så alle har mer å gå på.

Det gleder en Alaska/Iditarod-freak som undertegnede, og det øker bare driven til å komme seg up trail i mars.

Robert Sørlie; her skal du få konkurranse!

     Joar og Petter med nye håp; Sokk, Tolga og Tater. Sokk er etter Robert Sørlies Bruin

Joar Leifseth Ulsom og Petter Arnesen – et solid samarbeid og godt hundekjørerhåndverk

               Joar og barndomskompisen Aleksander Fjellvang med hytteprosjekt i Takotna