Robert Sørlie og Thomas Wærner har kjørt sammen mye av veien siden Neiden, og Thomas synes det er moro å se Iditarodspannet 2014 i aksjon.
– Det er litt artig. De beste av spannet til Robert og de beste av mine skal jo over neste år, sier Thomas. Med noen justeringer er det disse hundene som skal til Alaska neste år, og turen fra Neiden til Kirkenes ble ikke bare konkurranse, men også en smak av lagarbeid. Roberts beste og Thomas´ beste blir ett spann, og det er Robert som skal stå på meiene første gang det nye Iditarodteamet skal til Alaska.
Thomas kom til Kirkenes klokka 3.48 i morges, 11 minutter etter Robert. Kjøretida til Robert på 5.48 er suveren i forhold til det vi har sett så langt, han har brukt nesten to timer mindre enn Trine Kristiansen Lyrek og Harald Tunheim. Robert innrømmer at det har vært greie spor nå, og han har selvfølgelig fått en helt annen tur enn det Trine har hatt.
Thomas har brukt en halvtime mer enn Robert, og han forteller at han har måttet jobbe i oppoverbakkene for å holde følge med Robert. Thomas har hatt hund i sleden, og det har han merket. – Ja, det er blitt en del jobbing, sier han. Ellers har begge hatt gode forhold på turen, det har ikke vært alt for mye vind, greit å se løypa, og sporet har satt seg siden i ettermiddag.
Vi gjetter at Robert tar iallfall fem timer her i Kirkenes når han først skal hvile, og da vil han kunne reise ut rundt halv ni. Nå er Thomas spent – hva vil Inger Marie Haaland finne på når hun kommer? Hun ligger først i sporet, etter Aki Holck som er på vei inn til Kirkenes nå, og vi kan jo bare spekulere i hva fjorårsvinneren vil finne på. Handler Ralph Johannesen og Inger Marie kan fort ha noen stunt på lager, slik vi så i fjor. De er ikke redde for å prøve utradisjonelle strategier, men samtidig er vi bare halvveis i løpet nå, og det er nok behov for hvile før neste etappe. Vi må bare vente og se. Uansett kan Trine kjøre ut etter 16-timershvil og tidsutjevning klokka 10.10.
Lars Monsen kan dra 10.50, Harald Tunheim 11.30 og Kristian Walseth klokka 12.32.
GPS-dekningen før Langfjorden er ganske spennende, her blir både den ene og den andre på mystisk vis borte fra kartet, men det er ingen grunn til å engste seg. Markøren dukker opp igjen ganske raskt etter Langfjorden.
Thomas Wærner ble skrevet inn i manntallet i Kirkenes.
Litt ekstra vekt i sleden for Thomas med passasjer mye av veien.
Det ble halm og hvile i Kirkenes, og Thomas er spent på hva Inger Marie kan finne på nå.
(Foto: Mina B. Sveen)











