Alle snakker om været med ingen gjør noe med det, påstod Mark Twain. Men i avisa i går leste vi at i Borås går de nå på ski på snøen fra i fjor. Eller rettere sagt sist vinter. Snøkanonene spydde ut 8000 m3 snø i februar, den ble lagret under 50 cm med sagflis gjennom sommeren og nå er den spadd fram og laget løyper av. Kreative svensker. Dessverre kommer vel ikke metoden sledehundsporten til særlig nytte. Enn så lenge får vi satse på at naturmetoden vil fungere en stund til. Værvarslinga til tross.
Det nærmer seg kjapt sesongens først løp for sledehundfolket. 5-mila først, men så Gausdal maraton. Første helga i januar settes snutene mot Gausdal for å få testet ut hunder og utstyr og for svært mange; ha en fin gjennomkjøring til Femundløpet/Finnmarksløpet. Men Gausdal maraton har vokst seg stor og ganske proff, og står for så vidt stødig på egne bein. Pr i dag er det 54 påmeldte i åpen klasse, 21 i 8-spann klassen og 2 stk. i halvmaraton 8- spann.
Maraton startet opp i 1984, fikk betegnelsen Sør-Skandinavias lengste hundeløp og det var trekkspill og dans på sjekkpunkt mens man ventet på spannene. (Noe å gjeninnføre…?). Svein Engholm vant løpet.
Løpet ble også gjennomført i -85 og -87, men da som noe kortere løp. Så ble det lagt på is – eller helst snø. For noe av begrunnelsen for å droppe løpet var utenom økonomi det at arrangørene var litt slitne av å kjempe mot metervis med snø for å få løpet på sporet. Med fare for å fremstå som historieløse synes witchy-bitchy det høres ut som et luksusproblem.
Anyway, løpet gjenoppstod i 2004. Med start på Astridbekken og sjekkpunkt på Lenningen i Etnedal. I 2005 var det en ny vri. Den gang med start i Espedalen og sjekkpunkt på Riise kennel i Saksumsdalen. Witchy-bitchy avd. Bybrua var til stede som handler og husker den suverene suppelapskausen som ble servert i nyrenovert og strigla møkkakjeller. Året etter var det sjekkpunkt i Torpa og det var Lars Monsen som var det store trekkplasteret for publikum det året. Skulle bare mangle.
Så har det balla på seg og nå er det altså et stort og populært løp. Det er inngått avtale med Thon hotell Skeikampen og start og mål er nå lett tilgjengelig for hotellgjester og annet farende folk. I 2010 starta 37 spann i åpen klasse, 13 i 8-spannsklassen. I år startet 60 i åpen klasse og 25 i 8-spannsklassen. Heftig økning det.
Hvor går egentlig smertegrensen?
Witchy-bitchy har spurt arrangørene ved Nils Finsrud. Finsrud mener vi stiller et meget relevant spørsmål. Dette har de snakket mye om. Det er sjekkpunkt Astridbekken som begrenser omfanget. Myra er så stor som den er, og spannene ligger tett. – Vi oppfordrer til at handlerne bør stå ved sleden når kjøreren hviler, sier Finsrud. – Det skal ikke være mye løpetid og testosteron på gang før det blir trøbbel. Så vi sier “rundt 100 spann”. Om vi kan klare 105 eller 110 har vi ikke tatt konkret stilling til.
Uhåndterlige snømengder som på 80-tallet ligger det i hvert fall ikke an til foreløpig. I Gausdal er det i skrivende stund seks røde grader og regn. Men Finsrud & co bekymrer seg ikke enda. Alt går etter planen og man satser bare på at det kommer nok snø i tide. Den godeste Finsrud har langt større medlidenhet med de som skal kjøre løpet. For det kan ikke være bare greit for alle å få trent det man skal eller bør. Nei.
