Masse liv på sjekkpunkt Tufsingdalen. Lars Monsen først inn til klokka. Så tett i tett, perler på snor, you name it…..
Den sledebøylen til Ralph er visst ikke mye å mase om. Nest raskeste etappetid så langt, 4 min etter Hans Petter Haugen.
– Kor fort var det vi kjørte på isen, spør Ralphen. – Det var vel over 20 km, mener Hans Petter.
Hallo..?! Skulle ikke du kjøre pent og vakkert og ta det roooolig de første etappene? Det hadde jo vært fint å bruke den gps’n til noe mer nyttig enn å ha fartsfest med Ralphen. – Det e jo gøy, da, gliser Ralphen.
Ellers har Thomas Wærner kjørt med Gamla i sleden hele vegen fra Røros. – Hun har vært sur som ei purke, sier Thomas. Det var så vidt sledetrekket holdt.
Det er bare trening til Iditarod, forteller han. Jeg må teste det ut i løp og se om dette har noe for seg, om det har noen effekt. Så til Drevsjø er det en annen Berserker som skal hvile i sleden. Men traileren ble hjemme. De sa det skulle bli veldiog mye overvann, så derfor tok jeg den ikke med.
Nina Skramstad har en hund hun synes ikke har vært helt i toppslag og den blir kanskje med handlerbilen videre. – Jeg vet ikke hva det er, sier Nina, men hun er ikke som hun pleier å være.
Rookiene fra nord; Arne Karlstrøm og Trine K. Lyrek, er veldig fornøyde. – Det har gått helt fint, melder Arne, og han er bare få minutter bak de aller kjappeste. – Jeg trodde den is-kjøringa skulle bli veldig lang, men det var jo fort gjort, sier Trine Lyrek.
Hans Petter Haugen og Nina Skramstad inn til Tufsingdalen










