Siden Finnmarksbesøket ble betraktelig avkorta, ble det ikke tid til så mye utover det som var jobbrelatert. Men en tur til Langfjordbotn rakk jeg. Hos Marianne Skjøthaug og Arne Karlstrøm på Parken Gård Husky har høsten såvidt meldt seg, og de er så smått i gang med treninga.

– Det har vært for varmt det meste av august, kan Marianne fortelle. Vi har ikke hatt mange turer enda.

Parken Gård Husky har 3 spann i trening i høst, men noen er unge, og noen er på vei inn i pensjonistenes rekker. – Vi må nok selektere litt i høst, innrømmer Marianne. Men jeg kvier meg littegrann for å pensjonere noen av hundene som gikk på VM-spannet mitt.

Med gårdsdrift, familieliv og turistbesøk i rykk og napp er Arne og Marianne avhengig av handler, samt det å trene hjemmefra.

- Vi har jo egentlig begrensa terreng å trene i på barmark, sier Marianne. Vi kjører på jorder, myr og i småskauen her. Med ATV trener vi sakte og tungt. Vi lager runde på runde, bytter på og snur ruta. Det kan bli litt ensformig mot slutten. Så av og til må vi bare reise bort for å få litt variasjon, i hvert fall hvis det drar ut med snøen. Men heldigvis er vi stort sett priviligert når det gjelder sledekjøring.

– I fjor kom det en meter snø den 22. oktober, forteller Arne, og vi hadde siste sledetur den 27. mai! Det var supre forhold absolutt hele vinter’n. Og da er det ingen begrensninger i terreng.

- Nei, da har vi hele Troms og Finnmark å ta av, ler Marianne. Vi har mye vær og bra med utfordringer i bratt fjellterreng. Da kompenseres den litt ensidige høsttreninga.

Planene for kommende sesong er at Arne er tilbake på sporet i FL1000. Det blir hans 23. start i Finnmarksløpet. Som heltids bonde slipper Arne unna det meste av høsttreninga. Den tar frua og handleren, som i år heter Helge Hoftun og er fra Rogaland. Marianne har litt lyst til å kjøre F600, men har ikke landa det prosjektet riktig enda.

Jeg fikk være med Marianne på en treningstur, og om det ikke er all verdens areal tilgjengelig, er det fantastiske forhold på det som er. Mykt og “støtabsorberende” underlag, og en fantastisk utsikt. – Det medfører at vi ikke trenger sokker på høsttreninga, bekrefter Marianne. Vi sparer både tid, penger og rygger på det!

Pga vegarbeid og en teit parkert bil ble det litt kluss i vekslinga tidlig på turen. Midtlina røyk foran pointhundene, og Marianne forsøkte å ringe gubben, uten hell. Heldigvis fantes det nok utstyr til å mekke det til. Da hun ved hjemkomst forteller Arne at hun prøvde å få litt bistand, var responsen denne;

– Er ikke du verdensmester? Verdensmestere må klare å ordne opp sjøl!

Alt har sin pris

Verdensmestere må ordne opp sjøl, insisterer Arne Karlstrøm

Ferdig med dagens treningsturer

Arne med Falk, en av gromgutta i gården. Falk er av de som Arne betegner som den ultimate langdistansehund. Vakker er han også!

Vinterbildet har vi rappa fra Parken Gård Husky sin facebookside.