Allemannsretten er opphav til mange grå hår på hundekjørerhoder. Har du lyst, har du nemlig ikke nødvendigvis lov, og vi har sjekket om ferdselen er så fri som vi gjerne ønsker å tro.

Saken ble høyaktuell da May Conny Johansen var rødglødende på trykk i Altaposten nylig, etter at hun har fått påpakk for bruke en kort strekning av skiløypa under trening – en strekning som går over hennes egen grunn. Kommunen vil ikke gå med på at hun har en avtale om å få bruke løypa de skarve ukene det tar før sledeføret er på plass.

På Totenåsen melder Mona Ludvigsen og Per Otto Engh om knirkefri samrøre med idrettslagene og løypekjørerne.

– På vinteren holder vi oss stort sett til Hakadals løypenett, men når vi er på hytta på Herva kjører vi i løypenettet der, som er kjørt opp med tanke på skiturister og hytteeiere. Vi opplever bare positivitet når vi møter folk i løypene. De ser på oss som en ressurs når vi brøyter spor innover åsen, og tar med barn og voksne på hundespann kjøring på Herva, sier Mona, som delte et bilde med oss – fra passering av bomstasjonen på Torsætervegen – med hundespann. – Vi har årskort, sier Mona.

Så forskjellig kan det altså være på ulike kanter av landet, og mange lurer veldig på hva de egentlig har lov til. Kan vi bruke skiløypa med ATV? Dyck-vogn? Slede? Hva med barmarkskjøring?

Dermed tok vi kontakt med Marianne Reusch, som er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har doktorgrad i rettsvitenskap (ph.d.) fra 2012 med en avhandling om allemannsretten. Hun driver nettstedet allemannsretten.no, og hadde svar.

– Det korte svaret er nei, sier juristen. Nedslående nyheter for dem som mangler alternativer til løypenettet, enten i perioder eller hele sesongen, altså. Haken i allemannsretten er at det heter at en kan ferdes “til fots” og “…når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet”. Hundekjøring omfattes i utgangspunktet av allemannsretten, men i skisporet får vi altså ikke lov å være, hvis vi setter spor etter oss.

– Nei, det er ikke lov å ødelegge preparerte spor, sier Reusch. Og litt spor blir det nok i mange tilfeller. Dette er nemlig en sak der en må utøve skjønn. Blir sporet ødelagt er det ikke lov, men på dager da føret er slik at en ikke ødelegger det, er det greit. Er det først preparerte spor, er det altså hensynet til skiløperne som går først.

Hjelpen kan komme fra et noe uventet hold:

– Alt er i rask utvikling her. Jeg ser ikke bort fra at hundekjøring kan
nyte godt av det som muligens kommer i kjølvannet av vintersykling. (Mange
presser nå på for at ikke skiløperne alltid skal ha første rett). Men det er selvsagt helt uvisst hvilken politisk retning dette tar, skriver Reusch i en epost til sjekkpunktet.no.

Mange steder levnes hundkjørere derfor med få muligheter til å komme seg fra bygda og ut i treningsløypene. Reusch bekrefter at det oppstår konflikter etter at mye brukte atkomstveger til skog og fjell blir preparert til skiløyper. Noen steder er det ikke så enkelt å komme seg til skogs i det hele tatt, uten å måtte bruke disse vegene.

Likevel, sier hun, er det ikke greit å ta seg til rette og bruke dem. – Nei, da må en gå det du kan kalle tjenesteveg, sier Reusch. Idrettslag og løypelag får tillatelse fra kommunen til å anlegge løypene, og dermed må hundekjørere og andre henvende seg til kommunen og melde inn sitt behov for å bruke vegen, slik at kommunen kan ta hensynet til hundekjørerne med i regnestykket når tillatelsene deles ut.

– Kommunen står fritt å gi tillatelse til flerbruk, sier Reusch. Derfor må kanskje hundkjørerne ta seg en tur på rådhuset i sin hjemkommune i god tid før det blir gitt tillatelse til å kjøre opp løyper.

Reusch mener mange av de spørsmålene vi står overfor i dag har ikke klokkeklare svar, fordi problemet/aktiviteten ikke eksisterte da loven ble skrevet i 1967.

Hun kan likevel gi oss en rettesnor:

“ATV med motor: Her gjelder motorferdselloven og hovedregelen om forbud mot
motorisert ferdsel i utmark. Diverse lokale unntaK, og muligens på gang et
mer liberalt regelverk vedrørende fornøyelseskjøring i scooterløyper.

Private veier: Reguleres av friluftsloven § 4: “Når ikke annet er bestemt,
kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn,
(derunder sykkel med hjelpemotor)…” “Når ikke annet er bestemt” betyr at
dette er opp til grunneieren. Hvis det ikke er skiltet eller sperret med
bom kan du kjøre både med bil og ATV med motor på skogsbilveier. Men
grunneieren kan også velge å forby dette, og gjør det da vanligvis ved bom
eller skilt. At det bare står et skilt med “privat veg” er ikke
avgjørende. Men grunneieren kan altså forby eller kreve bompenger for
hundespann med ATV også selv om motoren er avskrudd. Her gjelder de samme
reglene for hundespann som for “hestekjøretøy” og for “sykkel med
hjelpemotor”.

Bruk av ikke-motoriserte vogner utenfor vei i utmark er ikke tillatt under
tregrensen. Dette reguleres av friluftsloven § 2 annet ledd. I følge loven
er det bare lov å bruke “ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller
liknende” på sti og vei, ikke utenfor. Hundespann med vogn faller i
gruppen “eller lignende”. Noe mer liberale regler på fjellet der det i
utgangspunktet også er lov å ferdes “overalt”. Men forutsetningen er det
ikke blir terrengskade.

Ferdselsretten og allemannsretten er bare lovlig så lenge aktiviteten
foregår innen rammene av den alminnelige hensynsregelen i friluftsloven §
11:  “Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn (…),
skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe
for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se
etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke
skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.” “

Vi takker Marianne Reusch for grundige og oppklarende svar, til tross for at damen var på reisefot med begrenset nettilgang (lyder kjent!) da hun hjalp oss med saken.