Det bobler og koker på Astridbekken, men ikke alle har det like brenntravelt som “Ralphen” og Elisabeth. Det begynner å fylles opp på oppstallinga, og de fleste tar hundestellet i et fornuftig tempo, slik som Pia Skjærsveen (bildet) og Trond Ørslien. En grunn til det er nok at alle unntatt herr Johannesen synes det har vært fryktelig tunge spor.

– Det har vært en tung tur, sier Ørslien, og forklarer at han ikke har hatt “stunder” til å trene så mye denne sesongen. Dette er også det første året han kjører uten de sju veteranene sine, som fikk en siste æresrunde på Femund i vinter. Nå har han fått seg “et slikt moderne spann med slike kvænte små bikkjer”, forteller han, men savner den kontakten han har hatt med spannet før.

Snorre Næss har sitteslede, og oppgir det som forklaring på at han har hatt tid til å være på facebook mens han har vært ute på sporet. Om han har fått mye respons på meldingene han har lagt ut, vet han imidlertid ikke. – Jeg har ikke hatt tid til å lese så mye, sier han. Næss bekrefter at han har kjørt på bedre føre, men trekker på skuldrene, og hevder han ikke er vant til så bra føre uansett.

Pete Jahnsen samler isete sokker, og forteller at han lurer på å sette ut to hunder etter hvilen. At det har vært slitsomt å komme seg til Astridbekken legger han ikke skjul på, og det er det tunge føret som er grunnen til at hundene kanskje må ut.