Før i verden var gjestebøker et medium for folket. Her kunne venner og kjente, døtre og fedre, tante Kari og bestemor Duck legge ut alle gode ønsker til Per og Pål, Mette og Marit på sporet. Veldig hyggelig. Gjesteboka var også stedet hvor Frode Galaaen og Nina Skramstad med fler kom med blodferske nyheter om hvem som var hvor og når på sporet.
Før i tida, og vi snakker egentlig bare 7-8 år tilbake i tid, var altså gjesteboka et svært godt supplement til resultatservice. Utskremte fra fjern og nær sendte sms’r til innvidde med nettilgang. Til tider lå gjesteboka langt foran løpssidene. K2 hadde ikke en sjanse.
Så tok det litt av. Mer og mindre autodidakte sofamushere la seg frampå med sine påstander. Og etter hvert ble det så som så med folkeskikken. Man kunne av og til få følelsen av at gjestebøkene tro til som et alternativ til psykiatrien.
Så nå har de største løpene lagt gjesteboka dø. Først ut var Finnmarksløpet. Den nye nettsida som ble publisert i mars var uten muligheter for tilbakemeldinger. Nå har Femundløpet fulgt etter. Ingen flere hilsninger fra fetter Anton og co.
Blir det et savn? Det er mulig. Men vi har full forståelse for avgjørelsen til de respektive løp. Da vi jobba med å få sjekkpunktet.no på nett var vi rimelig klare på at vi gadd overhodet ikke ha egen søppelkasse tilgjengelig for folkets oppgulp. Man drifter en hjemmeside på frivillig basis. Man bruker av ferien, man bruker av egen lommebok for å gjøre en jobb. Rett og slett fordi sledehund langdistanse er en fascinerende sport. Og konstruktive innspill er selvsagt bra. Men det er grenser for alt.
Da det kokte som verst under Finnmarksløpet og utvida hvile på Karasjok i mars fikk jeg sms fra en det kokte helt over for. Vedkommende mente at om ikke sjekkpunktet.no tok journalistisk fatt i saken så kunne vi bare legge ned hele sida! Til tross for at journalistduo’n var på jobb for Finnmarksløpet AS.
Å få usaklig og utidig kjeft pr gjestebok fra perifere sofamushere, som hevder å inneha sannheter av ymse slag, er rett og slett ikke tema.
Hvil i fred.
