I god tradisjon er Pasvik trail et sledehundløp med lave skuldre og glimt i øyet. Varanger THK er en klubb med høy humorfaktor, solid arbeidsmoral og et pragmatisk forhold til løpsbyråkrati. Og de er no’n jævler til å lage gode spor.
Alle skryter av spora – uten unntak. I tillegg tvang de meterologiske varsler i kne og været ble fantastisk.
Det har vært et spennende løp, med en relativt heftig avslutning. Geir Wang gikk seirende ut av alle slag som evt har foregått på sledemeiene. – Det var jo veldig artig, sier den sindige gubben. Jeg har aldri vunnet et løp i langdistanse, selv om jeg har kjørt mange. Geir har kjørt et jevnt og solid løp, og har hatt med seg fem unge førstegangsløpere i spannet. Han gliste fra øre til øre da han tusla rundt og ble intervjuet og fotografert. Det så faktisk ut som var veldig komfortabel med situasjonen.
May Conny Johansen ville nok gjerne vinne, hun også. Selvsagt. Og hun var tett på. Hun var i godt sig på siste etappe, så ble Erling skikkelig sledehund. Han begynte å hoste litt og da var det bare å la han gå av vakt. Med Erling sittende oppå forkoker’n, litt lett vaklende, klarte ikke den superspreke dama å gjøre noe med Geir Wang. – Den evige toer, sukker hun, i det hun suser inn under målseilet. Men æ tar det med et smil. (Har aldri sett dama uten smil, red. anm)
Ralph Johannesen kjørte ut samtidig med Christoffer Klemtsen fra Neiden. Han hadde putta sine superfartsledere, Juta og Spot, i led og hadde nok mer enn skumle planer. Til tross for at Torpatispene antiloperte avgårde fra sjekkpunkt.
– Jeg kjørte like fort, av og til litt fortere enn han, da det var flatt og hardt, forteller Christoffer. Men da det ble motbakker kom det der toget hans med, stort sett, hanhunder og bare seig i fra. Jeg prøvde å løpe ved siden av sleden, men han dro i fra likevel, uten å sparke noe, sier han. – Men jeg er fornøyd, forsikrer han.
Ralphen smiler litt lurt og tar vel ikke helt av etter dagens siste pallplass. Men etter de siste ukers fysiske utskeielser hvor kroppen fremdeles er rimelig sjaber, er det vel ikke annet og vente. – Jeg kunne ikke sparke noe pga av kneet, sier han. Men vi så det på han da han dro ut fra Neiden. Christoffer skulle han i hvert fall kjøre fra!
Stein Are Harder hadde et par hvileskjær eller no’ på andre etappe i 8-spanns klassen. Ut fra Neiden 12 minutter bak Stefan Falter, men suste forbi og hadde grei kontroll inn mot mål. – Det har vært et kjempeløp, sier Stein Are. Og gode hunder!. Jeg er kjempefornøyd, dog kunne løypemannskapet gjerne funnet en brattere bakke fra Sandneslangvannet, sier han og blunker megetsigende.
Ei som er hoppende glad og fornøyd er Berit Astrid Utsi. Hun har en sisteplass fra 2010 og en 19. plass fra ifjor som sine resultater til nå. Så kjører hun inn til andre plass bare 11 minutter etter vinner’n. – Jeg kunne kjørt mye lengre, sier hun og stråler. Har jeg kjørt så fort..?! Jeg bytta leder og da gikk det skikkelig unna, sier en meget fornøyd Berit Astrid.
Vi gratulerer alle som har vært med på årets Pasvik trail, takk til Varanger THK for super jobb og alle dere andre som har tatt del i arrangementet. Jeg skipper i kjent stil banketten, men lover til gjengjeld å måke masse bilder ut i galleriet Pasvik trail 2014. Kikk innom – du er der!
Alle resultatene finner du her.
Berit Astrid Utsi er superfornøyd med 2.plassen i Pasvik trail 2014 8-spann. Foto: Mailin Jerijervi
Christoffer Klemetsen inn til den litt kjipe 4.plassen, men er tross alt fornøyd
May Conny og Dag etter endt dyst
Bildet av Stein Are Harder er også tatt av Mailin Jerijervi. Tusen takk for all hjelp!
