Årets Iditarod fikk en litt pussig vri mellom White Mountain og mål. Jeff King bryter løpet etter 2,5 timer med trøbbel rett før Safety. Aliy Zirkle trekker innendørs i ei hytte ved Safety, men kommer i gang når tredje mann fra White Mountain, Dallas Seavey, kommer forbi.

Det blir en langspurt mellom de to, og Dallas klarer å riste av seg dama, løpe som en gal opp Front Street og vinne med 2 min 22 sek. Uten at han skjønner at han er først.

Jeg må si jeg synes denne målgangen var noe spesiell. Det var ingen særlig glede å spore. Det er klart man er sliten etter en sånn kraftanstrengelse som Iditarod er, og i år ble det ekstremt utfordrende, i begge ender. Så kanskje er man bare tom etter en sånn reise.

Aliy Zirkle gråt litt, om det skyldtes seieren som glapp for tredje gang, eller tvert i mot gleden ved å komme seg helskinnet til mål aner jeg ikke noe om.

Og publikum – de ropte på Aliy Zirkle under hele seansen. Det var overtydelig at folket gjerne hadde sett Aliy Zirkle øverst på pallen. Uansett, gratulerer med din tredje andreplass på rad!

Det ble ny fartsrekord, og den yngste dobbeltchampion ever. Gratulerer så mye.

For en passe klønete fotograf var det ikke så kult å stå bak et gjerde samt en solid vegg av Insidere, sponsorer og handlere, som selvsagt var på innsida. Målkaos er ikke helt min greie.

Nå skal vi vente på Joar!

    Dallas Seavey har vunnet det 42. Iditarod – hipp, hipp til deg!