I høyskolebakken i Alta, noen hundre meter før heder og ære, var det ikke veldig mye pust i huldra fra Hardangervidda. Men humør var det.  Og hun dytta og sleit. Den bakken er som en vegg. Spesielt når du har vært i farta i omtrent 1043,5 km.

I mål er det skrål og spetakkel, champis og laubær, latter og tårer. Full pakke. Pluss en horde med trampende pressefolk. Sånn sett er høyskolebakken bedre.

Men – Inger Marie er historisk igjen, som vi nevnte tidligere. Hun var selvsagt happy. Og ydmyk. Hun er helt åpen på at når hundene la seg på Tanaelva i går så var det fordi hun hadde bedt om for mye.

På spørsmål om hvem som skal kjøre FL-1000 2013 av henne og samboer Ralph Johannesen trekker hun på skuldrene. – Det må vi se på etter hvert. Men det er mest sannsynlig Ralph som kjører.

Skal hun ikke tenke på konkurransen om Saltdalshytta 2013?
– Nei, jeg har så mye hus og bygninger at jeg tror ikke jeg ønsker meg en hytte til. Jeg får jo ikke gjort annet enn å sparkle og male…….!