Det er sjelden vi bruker sekundviseren når vi tar imot spannene til målgang. Denne gangen måtte vi, for Birgitte Næss Wærner var først inne på Åstjern klokka 03.56.10, men hun har ikke fått gullet gratis. Lars Monsen kom inn bare fem sekunder seinere, med Nina Skramstad 35 sekunder etter.

Ikke mye som skilte på pallen, altså. Men for en tur det har vært! I natt har skutergjengen sagd for harde livet og ryddet løypa for vindfall etterhvert som granene har bikka for tyngden av den våte snøen som har kommet ned i natt. Det blir foreslått at snorkel er obligatorisk utstyr neste år, og enkelte har fått seg en dukkert underveis.

Likevel, løypa er blitt kjørt med skuter for å gjøre den noenlunde framkommelig, og det har tydeligvis fungert godt. – Jeg synes det har vært fine spor nå, jeg, sier Lars. Det er ikke spora sin skyld at han er sliten, det har vært litt start og stopp i forbindelse med forbikjøring, og han har jobba så svetten har silt. Fornøyd, det er han, men han har heller ikke fått andreplassen på autopilot: Nina har vært en svært så truende konkurrent for både ham og Birgitte.

Hun har jobba som et dyr, innrømmer hun. – Akkurat nå er jeg så sliten, jeg kan nesten ikke snakke, sier Nina. Ikke så rart: varmt, vått og trått på værfronten, blaute klær og beinhard konkurranse.

Vinneren, Birgitte, har vel aller mest grunn til å være litt gelé i beina nå. Hun har tatt brøytejobben store deler av løpet, og har ikke akkurat ligget på latsida. Blid og veldig fornøyd, det er hun ved målgang. – Jeg er veldig glad, sier Birgitte, som har vært skinnblaut hele løpet. Egentlig skulle hun bare kjøre gjennom med litt ymse hunder, ingen store målsettinger, gjennomkjøring var agendaen. – Jeg skulle ikke sparke egentlig, sier vinneren. Vi har sett dama på sporet, og må jo bare spørre hva som skjedde med akkurat det. – Jeg fikk startnummer, flirer Birgitte, nå tørr og varm i fleecegenser inne på Åstjernhytta.

Etter palltrioen kom Christoffer Klemetsen inn klokka 03.57.23, med Hans Petter Haugen bare fire sekunder etter. Hans Petter er også gjennomvåt etter sisteetappen, og innrømmer åpent at dette har vært skikkelig slitsomt. Men fornøyd, det er han også, og klestørk, det blir det innomhus denne gangen. Det har vært nokså krevende å være våt til skinnet hele tida, og tørkeforholda på Oberstputten har han slitt litt med.

– Jeg prøvde å skifte inni jervenduken, vet du, og så var jeg jo så rå (= fuktig, red. anm.), så den klistra seg fast på meg hele tida. Jeg tror de som stod rundt trodde jeg drev med noe helt annet når jeg humpa rundt inni duken der, sier Hans Petter mens han tørker sokker foran peisen på Åstjern-hytta. Vi gjetter dusjen hjemme blir ganske okei nå.

Så fulgte disse:
Ole Sigleif Johansen 03.59.33 8-spann
Geir Wiik 04.00.35
Marcos Porcieres 04.01.15   8-spann
Frode Wang 4.08.10
Petter Arnesen 4.10.04
Marit B. Kasin   4.15.05
Trond Hansen   4.15.12

Lars Monsen var ordentlig fornøyd, og ordentlig sliten.
Nina Skramstad fikk klapp på skuldera av gemalen da hun kom i mål.
Spannet til Birgitte Næss Wærner har dratt det tyngste lasset, ikke på grunn av dama, men på grunn av den solide brøytejobben de har gjort. Gamla (til venstre i front) leverte – igjen!
Det skilte bare fire sekunder mellom Hans Petter Haugen og Christoffer Klemetsen.