Som delvis Alaska-nerd ble jeg nå dratt inn i årets Yukon Quest, norske deltakere eller ikke. For det har vært et tøft løp. Yukon Quest er alltid tøft, verdens tøffeste sledehundløp, men i år har det vært mer krevende enn for eksempel i fjor. 18 hundekjørere stilte til start i Fairbanks. Sju av dem har måttet kaste inn håndkleet. Fire har “scratched” og tre er “withdrawn”. Forskjellen er at når man scratcher, velger man selv. Når man er “withdrawn from the race” har man ikke noe valg. Det kan være at funksjonærer/veterinærer mener det ikke er forsvarlig at spann og/eller kjører fortsetter. Eller kjører har “pushed the help button”. Da er man ute av løpet, selvsagt.
Det har vært svinkaldt det meste av løpet. 30-40 minus i dagesvis. Det er krevende å være hundekjører da.
Mange har fått med seg at Brent Sass måtte bryte løpet bare 12 miles utenfor siste sjekkpunkt, Braeburn. Etter at han og alle 13 hunder kom seg helskinna gjennom et møte med moose på sporet trodde han at kunne klare “alt”. Han var på en særdeles positive bølge da det smalt. Slo hodet, ble svært redusert, klarte ikke å ta vare på seg selv og hundene. Måtte be om assistanse og ble transportert til sykehus. Utrolig kjipt, Brent. Det hadde vært deg så unt å vinne dette løpet.
Det klarte imidlertid Allen Moore, nok en gang. Gratulerer så mye med seieren til SP Kennels Black Team!
Grattis også til Hugh Neff med andre plass og super servicve til Wild & Frees hundespann som ble etterlatt på løypa med en fra hjelpemannskapet da Brent ble fraktet til Brabeurn. De firbente ville ikke flytte nevneverdig på seg da Brent dro. Men Hugh Neff fiksa det. Etter å ha foret dem og godsnakka med dem, klarte han å få overtalt spannet til å følge med til Braeburn. Well done!
Vårt skandinaviske “alibi” kjører jevnt og trutt der ute og gjør en solid jobb i dette tøffe løpet. Torsten Kohnert ligger nå på Braeburn og har sin obligatorisk hvile før det tar løs på siste etappen til Whitehorse, eller mer korrekt Takhini Springs, som målgangen er flytta til.
Torsten har fortsatt 12 hunder i spannet, det står det respekt av. Han ligger an til en flott 6. plass, den sindige svensken.
Men det er en solid spredning i feltet på dette løpet. I fjor var det 30 timer mellom 1. og 6.plassen, i år er det 38 timer mellom 1. og 3.plass. Spann nummer 4 (Ken Anderson) og 5 (John Schandlemeier) har akkurat dratt fra Braeburn. Så det blir god tid til sosial omgang i Whitehorse i år.
Vi håper velig at Brent Sass blir frisk nok til å stå på startstreken i Iditarod, og i såfall blir det visst med hjelm. Masse god bedring!
Bildet øverst: Torsten Kohnert inn til Pelly Crossing, foto: Julien Schroeder for YQ
Bildet til høyre: Hugh Neff i mål, foto: Mark Gillett fot YQ
Bildet nederst: Torsten Kohnerts spann inn Pelly Crossing, foto: Julien Schroeder for YQ
Her er et klipp fra pressekonferansen til Brent Sass:
