Det er ikke direkte stormende jubel på førefronten når vi næmer oss midt i november. Dette er tida når turene bør bli lengre og hundepotene er mer enn klar for litt mykere underlag.

Tradisjonen tro har jeg tatt en runde land og strand rundt for å få en sit.rap. fra folket. Og det er bare å innrømme at forholdene i år ikke er så veldig mye bedre enn på omtrent samme tid i fjor. Snødybdekartet til yr.no har tett opp i mot like mange 0’er når det gjeder antall cm med snø som for ett år siden.

Så spørsmålet blir om hvor prekært det er med krisehjelp rundt omkring. Jeg har registrert at det i hvert fall i Valdres var ganske akutt for noen dager siden, jf. Vinterdanserens hjertesukk på hundekjoring.no. Sympati og trøsteklem er avsendt fra Bybrua.

Ralph Johannessen
– Det er ikke snø på Dagali, melder fjellreven derfra. Men eg er fint i rute, maange mil hittil i november, supergode hunder og supre treningsforhold. Men selvsagt vil også Ralphen snart på sleden.
– Det blir nok snart sledeføre, mener han.

 

 

 

 

 

Christine Karijord
– Nei, her er det ikke snø, bare grus og søle, melder Christine fra Junkerdal i Nordland. Det var mye bedre i fjor. Men vi er innstilt på å kjøre ATV i flere måneder, sier hun. Selv om det går hardt ut over potesokker om dagen. Men vi kjører uten motor, da. Det er litt hyggeligere med mindre lyd.  Og vi er ved godt mot, det vi ikke kan gjøre noe med får vi heller håndtere som den utfordringen det er. Hundene skal trenes, og litt motgang om man kan kalle det for dette i det hele tatt, gjør at vi blir enda bedre på trening. Man får ta det som kommer i denne sporten eller livsstilen. Sånn e det nu bare!

 

 

Petter Swift
– Her er det bare mildvær og grus, forteller Petter fra Røros. Men heldigvis ikke så mye is, så treningsforholdene er helt fine. Selv om vi venter på snøen. Petter skal ikke kjøre løp i vinter, for han har mer enn nok med sin del av administrajsonen av Femundløpet og Gruveløpet, pluss barn og familie. – Men jeg er ute med hundene tre ganger i uka, sier Petter, jeg holder dem i gang.

 

 

 

Inger Marie Haaland
Sprudledama sprudler i dag også, men det skyldes ikke treningsforholdene. – Egentlig er jeg litt i lavere modus, melder Inger Marie fra Vågå. (Det merkes bare ikke) I helga hadde vi kjempefine forhold på snø. Ikke sledeføre, men fint underlag for hundepotene. På mandag var det jamnt slutt og nå er det sandpapirgrus overalt. Jeg satt fire timer i bilen for å sjekke snøforholda rundtomkring i går, sier hun. Men det var ikke bra noen steder. Nå stirrer jeg inn i krystallkula og lurer på om jeg må bli “klimaflyktning”. Ser det like ille ut når det nærmer seg desember så må jeg bare finne på noe. Da pakker jeg bilen og reiser nordover, da MÅ jeg ha snø, avslutter huldra.

 

Tommy Jordbrudal
– Det har vært sledeføre lenge i mine øyne, melder Tommy fra Svalbard. Men etter å kjørt Iditarod i år – med de begredelige føreforholda – så er jeg kanskje ikke mine synspunkter noen god målestokk. Men i forgårs kom det snø fra vest, sier han, og det er bra. Utfordringen for oss her oppe er jo at snøen blåser bort. Folk trener veldig bra her, men de fleste kjører nok barmarksdoninger enda. De vil nok ikke ødelegge for mange belegg, fortsetter han. Men jeg har mekke meg min egen variant, de er mer som ski. De kjører jeg lenge på!

 

 

Trine Marie Flåtten
– Her er det bare grus, men ikke is, melder Trine fra Dovrefjell. Vi er greit i rute med treninga, men nå må vi jo snart få noen langturer. Så Øyvind (samboer) har tatt med seg hundene og reist etter sjogen (snøen) til Valdresflya. Det er nok ikke sledeføre der heller, men i hvert fall potesnø for hundene. Vi merker det på potene at det blir bare grustrening, sier hun.

Men det meldes fra yr at i Vats/ Ål i Hallingdal er det kommet litt snø.

 

 

Jarle Tvedt
– Jada, vi har fått snø, bekrefter Jarle, som bor der. Det har kommet 10 cm i dag, og vi hadde vel ca 10 cm fra før. Men jeg har ikke vært ute med sleden enda, sier han. Det er litt usikkert ute i terrenget. Det er bare Kjell Bergom som kjører slede her i distriktet nå. Men han kjører jo slede bare værvarselet melder snø, humrer hallingdølen.

Men når jeg beveger meg lenger nord og bikker fylkesgrensa til Finnmark, da lysner det. Til tross for at det nærmer seg mørketida.
En som stadig har vibbene ute på vær og føre er Finnmarksløpets pressesjef.

 

Trond Anton Andersen
– Her er det bare velstand, sammenlignet med forholda i sør, forteller Trond Anton fra Alta, som i dag har lagt ut vakre sledebilder. Pressesjefen er ikke av dem som må banke så inmari mange mil, han skal tross alt “bare” administrere løp. – Neida, det jeg bedriver er kos for folk og dyr, sier han. Jeg kjører med fem hunder og av dem er en 13 år og en sju måneder, men vi har stor glede av å være på tur. Vi har vel hatt 5-6 sledeturer til nå, det er for det mest kaldt og nydelig ute, avslutter Trond Anton.

 

I østfylket er det heller ikke gæli.
Tom Hardy
– Vi hadde en fire timerstur på sleden i går, informerer Tom fra Tana. Vi kjørte opp til Mas’kevarri med start hos Dag Broch. Det er litt stein og stubber opp og ned fra fjellet, vi hadde med sag i sleden, men oppe på fjellet er det flatt og fint.

Det høres jo lovende ut, for tanaværingene skal ha sesongåpning med Tanaløpet om drøye to uker. – Dag og jeg stikker løypa fra hundesleden, forteller Tom, og så tråkker vi rett før løpet. Det blir bra!

Litt av hvert, men totalt sett ikke drømmeforhold. Konklusjonen: Finnmark er best!

Trond Anton Andersen har knipsa dette bildet fra sleden i Alta. Ser fantastisk ut sammenlignet med gjørme-tåka i Bybrua.

De har det ikke så værst i Tana heller! Foto: Tom Hardy

Bildet øverst er også knipsa av Tom Hardy og bildet av han sjøl har jeg rappa fra hans fb. Bildet av Christine Karijord er privat.