Det blir et litt lengre opphold i Hallingdal’n denne uka. Derfor har vi kikka litt rundt etter potensielle intervjuobjekter. Ralph  Johannesen er på jobb, men vi rekker kanskje et besøk til Dagali mot helga. I mellomtida har vi smugkikka litt over skulder’n til Hilde Askildt.

Hilde kjører 8-spannsklassen i langdistanse, og årets planer er Gausdal maraton, Hallingen, Femundløpet. Og kanskje Pasvik trail.

Fordi – oktober er her, og land og strand begynner treningsdagbøkene nå og fylles opp med mil. For Hilde er høstens trening vel så mye å forme spannet. – Jeg blir kjent med de nye hundene, og de blir kjent med meg og mine krav og forventninger, forteller Hilde. I praksis medfører det at alle hundene skal kunne oppføre seg i lina. Ingen linebiting, ingen unødig rykk og napp, og ikke bråk. Det kan være utfordrende med nye hunder som har etablert en del unoter.

– Det handler ikke bare om at det er behagelig, sier Hilde. Det er også praktisk og til nytte i løpssammenheng.  Struktur i lina gjør det enklere å holde sida si og gjør forbikjøringer enklere. Jeg kjører tidvis på veier hvor jeg møter gravemaskiner, hester, turgåere med hunder etc. Ellers oppsøker jeg også situasjoner hvor jeg kan øve på momenter som kan være nyttig i løpssituasjoner. Så kjører jeg en del uten nakkeliner for at lina ikke skal være styrende for hundens valg. Det er kanskje spesielt viktig for unge lederhunder.

– Jeg må være villig til å bruke tid på rettledning og korrigering, innrømmer Hilde. Å være konsekvent er veldig viktig. For eksempel har jeg aldri faste vanningssteder. Det er jeg som skal bestemme når vi skal stoppe. Jeg prøver å trene variert. Det innebærer å ha økter med tempo, økter med tyngde, noen lengre og rolige turer, samt riktig restitusjon. For Hilde er en lengre tur tre mil så tidlig på høsten. – Team Askildt er ikke så veldig opptatt av at det skal være flest mulig mil på denne tida av året.

Kvalitet er vel så viktig som kvantitet.