Ungdommene som er i Gausdal i helga er verken på facebook, twitter eller snapchat. – De er i virkeligheten, nikker mentor Trond Ørslien anerkjennende. De sju juniorene har kjørt i ei tett klynge, og kom inn på sjekkpunkt på rekke og rad, i løpet av noen få minutter. Bare Anette Børve Hernes kom litt på etterskudd på grunn av hund i sleden.
Vetle Aasberg Arnesen kom først:
– Fornøyd?
– Jeg må jo være det når jeg kjem inn først, svarte han. Aase Johansen kom inn som nummer to, og syntes løypa var en god del lettere enn Mush Synnfjell, som hun kjørte forrige helg.
Helle Seiertun Bjerke kom inn som nummer tre, deretter kom Mats André Hysjulien, Markus Kampesveen og Erik Loftsgård.
Trond er mektig imponert over “sine” gausdaljuniorer: – Det er andre gongen dom ser en halmbunt, sier han om Mats André og Markus. Det er stille og fredelig på sjekkpunkt, det jobbes ivrig, selv om det av og til trengs en liten pekepinn fra sidelinja: – Tror du skal flytte den forkokeren litt, sier en bekymret foresatt som ser flammene slikke farlig nær siden på en slede.
– Dette er det beste med maraton. Her er det ingen skuling på konkurrenter, sier Trond. Han liker stemningen, og lanserer en idé til neste år:
– Kanskje jeg skal være junior? Går det an, spør Trond, som tydeligvis drømmer seg bort til tider da det var hunder og kjøring som var fokus. Han får mange gode tips av de andre som står og følger med på juniorenes sjekkpunkt, særlig at han må gjøre noe med skjeggstubbene. Her må en meget tett barbering til.
Trond Ørslien er stolt som en hane over juniorene. Men passerer han selv som junior neste år?










