Da er vi på tur til Alta, men før vi dro tok vi en kjapp tur rundt hotellet. Inger Marie Haaland stelte hunder og virket uforskammet sprek etter at hun har lagt bak seg ca 97 mil.
– Jada, vi er nå her, og vi skal til mål, smiler hun. En av de åtte hundene får massasje, og slanger seg vakkert i halmen. Inger Marie har en god tid inn hit, tredje beste faktisk, bare 5 minutter dårligere enn Sigrid.
En som virkelig suser inn på sjekkpunkt er Ninas Skramstad og hennes 9-spann. De særdeles, og nærmest uforskamma, spreke ut både hunder og kjører. Kjøretida er også helt fin, 7 t 21 min, det er 7. beste totalt. Bra jobba, Nina! Veldig kult at du får en fin avslutning på Finnmarksløpet.
Og Marit, da. Selveste Marit Beate Kasin fra Vinterdans. Førstegangskjører, type lettere nervøselektrisk innledningsvis. La seg pent litt bak i feltet, har hvilt fornuftig og hatt gode kjøretider.
– Hun sleit litt med søvnmangel en stund, forteller Susana Assuad, samboer og sjefshandler på teamet. Så da fikk jeg råd på Neiden 2; jeg skulle finne en soveplass til henne hvor hun skulle være alene, ta fra henne mobiltelefonen og bare få henne i seng. Så jeg satt vakt utenfor, da fikk hun sove.
Og etter det har Marit kjørt seg sakte, men sikkert opp på lista. Hun er inne på Karasjok som spann nummer 13 og er bare ett stort smil.
Marit hadde grudd seg litt til den lange etappen med elvekjøring. – Det gikk mye bedre enn jeg fryktet, rekker hun å si da hun skriver seg inn. Her lukter det pris for beste førstegangskjører.
Og Sigrid Ekran er på Iesjavri på full fart mot mål med old boys-klassen på betryggende avstand.
Flinke damer!
Jeg vet ikke hva disse damene snacker med, men effektivt må det være. Inger Marie sprudler i Sapmi park.
Nina Skramstad hadde et sprekt spann inn til Karasjok.
Flinke Vinterdansere inn til sjekkpunkt Karasjok
