- Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg bare kunne cruise inn til mål, da jeg dro fra Tynset, sier Robert Sørlie. Han dundra inn til sin 11. seier i sitt 25. Femundløp. Ett forsprang på 2 timer og 19 min til Birgitte Næss Wærner var relativt makelig. Det var ikke en sjanse i havet for noen av de bak til tenke på å ta igjen Robert så lenge han holdt seg i live på sleden.

– Men etter en kilometer så gassa jeg bare på, forteller Sølvreven. Nå har jeg trent på stakemaskin på jobben, intervalltrening og lært meg teken med staven, da måtte jeg bare hjelpe hundene helt inn til målstreken. Og da jeg fikk GoPro-kamera på sleden, ble jeg helt vill, flirer han. Jeg fant en konkurrent i en 400-kjører og bestemte meg for at han skulle jeg kjøre fra. Men han hang på, det spannet imponerte meg, innrømmer Robert, og går bort til Ken Øien (handler hos Ketil Reitan) for å fortelle hva han mener.

Robert skryter selvsagt av hundene. – Det er ikke jeg som er helten her, det er bikkjene, understreker jeppedølen. De har gjort en fantastisk jobb. Myke og fine og masse trøkk etter 60 mil. Jeg tror det er det beste hundespannet jeg har kjørt noen gang, sier han.

Det finnes bare en av ditt kaliber, Robert. Ingen over, ingen ved siden!

Ikke akkurat supershot, men det er Robert på vei til sin 11. seier i Femundløpet

                 Robert var imponert av Ken Øien og spannet hans

               Yess!