Det er vel strengt tatt mer enn på tide å rote seg i gang etter en giga parkering. Makan til slappe tendenser kan jeg ikke huske sist jeg hadde.

Anyway, litt forsiktig har jeg i dag nærmet meg sledehundfolket for å sjekke om det er no’ liv. Siden latskapen fremdeles henger i, begynte jeg sånn bortimot lokalt. Dvs. Mjøsområdet pluss moms.

 

 

 

 

Birgitte Næss Wærner
Det foresvever meg at jeg har skrytt litt av denne dama tidligere. Men her er det noen som har litt å lære. Uansett når, hvor og hva så er det lutter velvilje fra Berserkkennels førstedame. Det er liksom så lett å ringe Birgitte. Det triller ut som erter av en sekk med info, skråblikk, artige kommentarer og smil. Selv pr telefon.

Jaja..

I Torpa kjøres det fortsatt slede. – Det er litt humpete og stubbete her hjemmefra, innrømmer Birgitte, men i fjellet er det fortsatt fint. Men jeg innrømmer jo at jeg begynner å bli litt klar for barmark og sommer også.

Neste sesong er selvsagt tema, det er ikke mye parkering i Torpa. Gemalen Thomas er selvsagt A-spanns kjører neste år, han skal tross alt debuttere i Alaska. Christoffer Klemetsen skal kjøre B-spannet, men litt i egen regi og ikke som handler på full tid. Junior Aase Johansen og pappa Øyvind skal kjøre C-spannet på bla. F400.

Det blir temmelig langt ut i alfabetet før årets beste førstegangskjører på FL1000 får seg et spann da?

– Hehe, ja, det blir bare unghunder på meg, ler Birgitte. Men vi har altså 15 særdeles lovende her nå. Det er barn og barnebarn til Gamla alle sammen, forteller hun. Så det blir veldig spennende å se hva de kan prestere. (Gamla er superfartsleder’n som tulla med Robert i Takotna, men som altså er et solid trumfkort for Thomas og Birgitte.)

Ronny Frydenlund
Han har gjennomført sin beste sesong ever. 6. plass på F600 og siste pallplass på FL1000. Men Ronny er ikke den som hviler no grøvere på laubæra.

– Nei, je har trent hele tida, forteller Ronny. Vi har hatt veldig mange fine turer nå på vår’n. Og jamen har sesongen gitt brumundølen et spark bak til å satse enda tøffere.

– Je har stumpa røyken, forteller han. Og så har je kjøpt meg joggesko! Hvis je ska’r bli best må je satse skikkelig.

Sniff kennel vil ha 27 hunder i trening neste sesong, og det krever sitt. – Ja, vi vil få en handler hit som skal hjelpe til, sier Ronny. Je har vøri fornøyd med å ha 20 i trening, men nå øker vi litt, så det blir bra med litt hjelp.

Ellers skal Ronny være med som instruktør på årets Sommerhundekjørerskole i regi av NHF. Og Herman skal selvsagt være med. Jeg bør nok ta en tur i år også, da.

Nina Skramstad
– Jeg er ikke helt der at jeg kjører slede til siste snøflekk, innrømmer solstråla fra Kjølvegen på Hadeland. Jeg har tross alt hatt sju uker nordpå med Pasvik trail som sesongavslutning, det er helt topp å kjøre vogn og være litt i feriemodus.

Denne uka har Team Nina Skramstad ei svensk jente som har valgt å ha arbeidsuka si på en norsk kennel. 15 år gamle Katarina Esseth Afséer har planer om å kjøre Femund jr neste år og kan nok plukke opp noen tips fra Nina og Didrik, som har kjørt Femundløpet, kort eller langt, 13 ganger. – Hun er kjempeflink med hundene, forteller Nina. Jeg har tro på at Katarina kan gjøre det bra etterhvert.

Ellers er Nina inne i seminargruppa hos Hakadal Sledehundklubb og håper å kunne bidra med litt nye impulser til 2014-utgaven av Hakadalseminaret. Det gjør faktisk jeg også!

 

Ralph Johannessen
Den gamle mannen fra vidden har kommet seg greit etter årets heftige strabaser. Ok, da, ikke SÅ gammel. Og han er jo sprek. Anyway, Ralphen har akkurat parkert på Dagali da jeg ringer, etter en bitteliten Norgesturné med Kent Kaltenbacher, som han bodde hos i Knik under Alaskaoppholdet.

Spørsmålet er hardt og brutalt; er kroppen leget og kan du evt. tenke deg en ny tur til Nome?

– Eg e i grei form, påstår Fjellreven. Og etter litt om og men får jeg ut av han følgende: Hvis det står noen der og vifter med nok penger og værvarselet lover en meter snø, så kan jeg nok gjerne kjøre Iditarod en gang til, innrømmer han. Men neste sesong er det VM som blir hovedfokus. Sånn er det med den saken.

Ellers vet vi at Mats Petterson er litt i tenkeboksen på om det blir VM2015 i Finnmark eller nok et Iditarod. Tross et helvetes race med en porsjon frykt i de heftige etappene opplever Mats at Iditarod er mer “relaxed” enn Finnmarksløpet. Men intet er avgjort pr idag.

Ubekrefta rykter mumler om at Lars Monsen sjekker ut eiendomsmarkedet i Willow og deromkring. Det tyder vel kanskje på at Villmannen nærmer seg en Iditarod-debut. Litt mer bekrefta rykter forteller at Hilde Askildt har fått “blod på tann” etter årets andreplass på FL500 og satser på VM i 2015. Men skulle så gjerne hatt en ung & lovende handler i VM-sesongen.

Dette sier jeg bare en gang; hvis det er noen som ønsker å lære om hund, ikke bare om strategi, næringsinnhold i snackinger og banking av mil, men om læring hos hund generelt, og hundekjøring spesielt; Hilde er den råeste. Grip sjansen!

Mats Petterson kjører gjerne Iditarod igjen. Her med Mikey og Jill

Hilde Askildt med Sina på pallen i årets FL500. Foto: Steinar Vik for Finnmarksløpet