- Syns man det her e tungt, får man finn sæ nokka anna å gjør, sa Kristian Walseth da han kom inn til Skoganvarre som åpen klasse-spann nummer fem. Han kunne se tydelige spor etter åttespann som har hatt det tøft på etappen, og dratt av sporet og brukt krefter på å styre seg inn igjen.

Også Kjell Brennodden, som kom inn som nummer tre hadde gjort den observasjonen. – Og før vi begynte å nå igjen åttespannene var det ganske igjenføyka, sa han. Spannet til Kjell har overrasket positivt, i fjor erkjente han at spannet han kjørte rett og slett var for gammelt, så i år er det friske krefter. Bare tre fra gamlespannet er fortsatt med.

Magne Storstein, nummer to inn på sjekkpunkt, synes bikkjene har gått som forventet – og vel så det. Men, etter hans mening har det aldri vært så trått å komme seg til Skoganvarre.

Førstemann inn, Mats Petterson var imidlertid godt fornøyd, både med nye votter fra Porsanger kommune og greie spor. Litt snøføyke, men likevel helt ok. Ikke alle er enig i det.

Inger Marie Haaland kom inn som nummer fire, og hadde jobbet for det. Tungt for hundene, og mye plumping, og hun har tatt det med ro og holdt farten nede. Nokså delte meninger så langt, altså.

Mats Petterson først av åpenklassespannene til Skoganvarre. Der vanket det fine votter.

 Magne Storstein syntes det hadde vært trått, men spannet går som håpet og vel så det.
Kjell Brennodden er godt fornøyd med det nye spannet han kjører i år.