Det har en stund vært tidvis heftige diskusjoner om hvor langdistanse-sporten er på vei. En del hundekjørere og hangarounds synes at det blir litt i overkant med fokus på sponsor-pleasing, mediakjør, penger, giga handlerteam, full gass mot toppen og tjo-hei. Har dette fortrengt det meste av roen, humoren, samholdet og solidariteten?

Det blir vi sikkert ikke enig om med det første. Men det som er harde fakta er at de løpene som nå prøver å børste støv av gamle minner og gjeninnføre noe av det enkle livet i sporten får god respons.

 

Mush Synnfjell starta med villmarkssjekkpunkt, enkle regler og med konseptet gode spor, halm og bål i fjor. Gruveløpet kom med sin versjon og siste tilskudd var Hakasleppet, med stor ståhei, masse latter, kreative folk og senka skuldre.

Denne sesongen kommer Gausdal Trekkhundklubb med Ørslien-utgaven av maraton; 300 km, lange etapper, tunge sleder, villmarks-sjekkpunkt og særdeles handlerfritt. Til tross for at jeg blir stuck på Astridbekken er konseptet bare å digge.

Alta 2-dagers tråkker skikkelig til. Her blir det ikke sjekkpunkt i det hele tatt, og folk får kjøre med seg vannet og høyet de skal bruke sjøl. Tross det er løpet fullbooka.

Så har Femundløpet kasta seg på og kjører ikke-fullt-så-villmarkssjekkpunkt på Orkelbogen. Ramma er tross alt et kurs- og konferansesenter, men det er vel omvendt portforbud for kjørerene der. Skal bli artig med en ny vri iallefall.

Og selveste størstebror Finnmarksløpet har etter en del år med ønsker fra kjørerne fått landet villmarkssjekkpunkt for 2015 og VM-løpet. Stedet er Ellentjern i Pasvik, og her snakker vi hardcore villmarks-sjekkpunkt. Det ligger an til at løypa fra Kirkenes følger i spora til Pasvik trail – hele veien til Neiden 2. Og løpet blir ca 8 mil lengre enn i år.

Ellentjern minner litt om Ophir. Vakre små koier i furuskogen – uten veiforbindelse – beliggende ved et vann og ei åpen råk i elva. Small is beautiful.

Sjekkpunktansvarlig på Ellentjern blir Arne Liaklev og Marit Sundt.

 

- Her blir det stille og rolig, uten bobiler, en stor kontrast fra sjekkpunkt Kirkenes, sier Arne Liaklev på telefon fra nord. Vi satser på profesjonalitet og enkelhet. Sammen med oss på Ellentjern blir det andre hundekjørere og folk som har en nær tilknytning til sporten som skal bistå kjørerne.

Og god mat vel? (Marit var kokke på sjekkpunkt Vaggatem under Pasvik trail i år og den dama kan lage mat!)

– Ja, ja, det blir bra servering, kanskje blir det baccalao, der også, melder Arne. Les mer om Ellentjern på dogpower.no.

Med seg på laget har Arne og Marit en annen vedafyrt hundemann, Dr. Dyregod Dagestad fra Rustadvegen på Lillehammer. Jeg fikk ved frivillig tvang hacka meg inn på en sms han hadde fått fra Arne, og som jeg etter litt masing fikk lov til å dele:

Ellentjern blir 100 % kjemisk fritt for sponsorer, handlere og media. Vi skal skape en stille oase i ødemarken, et hvilested hvor både to- og firbeinte kan finne ro i sjelen, få hvile sine ømme kropper på et leie av halm og reinskinn. Ved leirbålet. Under stjernehimmelen. Fjernt fra det urbane jag og stress. Uten elektrisk drevet høyteknologi. Vi skal gi gjestene en nær-livet-opplevelse, en smak av livet i det forjettede land hvor de innvidde tilber stillhetens evangelium. Et rikt liv med enkle midler under åpen himmel. Amen.

Jeg kjenner plutselig at jeg gleder meg til FL2015!

                 Ellentjern i Pasvik – foto: Bjarne Riesto

Til tross for at villmarkssjekkpunktene er sånn passe klunder og heft for min del, så lever jeg helt fint med det – bare jeg kommer meg dit på ett eller annet vis. Her fra Fløytedammen – Mush Synnfjell – operativ som K2, ved aggregatet på lånt telefon. Foto: Mina Sveen

Øvrige bilder:

Øverst: Innkjøing til Fløytedammen – Mush Synnfjell
Nr 2: Sjekkpunkt Oberstputten – Hakasleppet. foto: Siri Gjendemsjø
Nr. 3: Ellentjern – foto: Randulf Valle
Nr. 4: Vertskapet på Ellentjern, Arne og Marit
Nr. 5: Steinar Dagestad