En liten forsmak på sesongen var 5-mila i Gausdal, og fortsatt er vi litt i julemodus. Men veldig snart banker det i gang for fullt. Første helga i januar er det Knik200 i Alaska, Alta 2-dagers og Gausdal maraton. Vi kikket litt på påmeldte-lista i maraton og fant en «haug» med tette familierelasjoner som skal konkurrere.
Inger Marie Haaland/Ralph Johannesen, Nina Skramstad/Didrik Sand, Emil/Barbara Inauen, Thomas/Birgitte Wærner, Jo Are Brennodden/Anna B. Skogen (riktignok i hver sin klasse). Og så har Kjell Brennodden da følge av sine to sønner, Jo Are og Ola. Kanskje er det flere jeg ikke vet om også. Det er jo artig, da. Hvem skal ha hvilke bikkjer, og er det åpen konkurranse hele veien eller er det taktiske knep for husfredens skyld? Vi har snakket med noen av “fruene” for å høre litt om hvordan dette ordnes:
Inger Marie Haaland, 50, fra Dagali/Fagerheim
Det er en sprudlende Inger Marie som tar telefonen på Dagali. Hun og samboer Ralph Johannesen er akkurat kommet inn etter en god treningstur med bikkjene. Det er omsider blitt gode treningsforhold på snø, og Inger Marie kommanderer Ralph til å servere et glass vin mens vi snakker. Klart hun sprudler. På spørsmål om hvordan Dagalifolket innretter seg mht. til fordeling av hunder for kommende sesong er Inger Marie krystallklar; Vi har hvert vårt spann! Bare sånn kan det fungere. Gausdal maraton vil bli en gjennomkjøring for å teste hundene, her er ikke plasseringer avgjørende. De kjører sine egne hunder, som de har fordelt tidligere. Videre i sesongen derimot, har de en deal; Til Femundløpet vil Ralph ha alle rettigheter. Han vil da velge fritt på øverste hylle blant de 43-44 voksne løpsklare hundene som Team RIM har. Til Finnmarksløpet er det Inger Maries tur til å velge først. FL2012 – da er det tre år siden Inger Marie vant 100-mila, som rookie og første kvinne. Ralph vant i 2010, og i 2011 kjempet han for Saltdalshytta. Det gikk ikke. Inger Marie har ikke hovedfokus på hyttepremie. Hun tar et år ad gangen – det må være gøy å satse. For å ivareta husfreden på Dagali har Inger Marie og Ralph følgende ordning: De har hvert sitt system – både når det gjelder foring og utstyr. Inger Marie må ha orden i tilværelsen. Hver ting på sin plass, kasser med lapper på, poser og bagger merket med sølvtape påskrevet innhold. For Ralph er dette ikke så viktig, han tar det mer som det kommer.Inger Marie er ganske klar på at de begge to er ganske gode egoister. Det har sine fordeler, men krever system. Til de viktige løpene (Femund og Finnmark) diskuterer de seg fram til en felles strategi. Men i det daglige er det avgjørende med hvert sitt system på potesokker, seler og annet. Eller rettere; Inger Marie har system på potesokkene, Ralph tar det han finner….c”,)
Birgitte Næss Wærner, 36, Nord-Torpa
Birgitte er denne sesongen tilbake for fullt i konkurransesammenheng etter “svangerskapspermisjon”. Hun og gemalen, Thomas Wærner, har 31 hunder i trening. Begge skal kjøre maraton – åpen klasse. Da vi ber om status på spannfordeling og debatter i heimen, kan Birgitte fortelle at det er diskusjoner på gang. For i sesongåpningen i Gausdal skal Birgitte kjøre A-laget, Thomas skal kjøre de unge og mer uerfarne hundene. Men Thomas trenger ledere, så Birgitte er i tenkeboksen på hvilke kandidater hun kan avse til B-laget. Hun mener han kan få 1,5 leder til sitt spann. Det betyr en god leder og en som er grei nok.Ved siden av hundelogistikken har Thomas og Birgitte av og til utfordringer med barnelogistikken. Med to gutter i småskole/ barnehage er hverdagen travel. Det gjelder å presse inn flest mulig mil mellom levering i barnehage og tidspunkt for ankomst av skolebussen til eldstemann. Men det går, sier Birgitte. Man blir effektiv. På spørsmål om hun er trygg på å holde Thomas bak seg under 200 km gjennom Gausdal vestfjell, er hun ikke helt sikker. Og Thomas tror han har en mulighet til å slå henne. Men hun er tydelig på hva hun mener han bør; holde seg bak – være litt gentleman. Vi får nå se da.
Anna B. Skogen, 23, Notodden/Folldal
Anna er rookie, både i sledehundkonkurranser og på Gausdal maraton 2012. Hun er samboer med Jo Are Brennodden så tips og bistand blir det nok ei råd med. Anna startet sin hundekjørerkarriere med turistkjøring på Finse. Etterhvert kjøpte hun seg noen hunder selv og flyttet til Folldal. Og vips var hun en del av Brennoddenklanen. Anna og Jo Are har 25 hunder sammen. De skal kjøre hver sin klasse på maraton, så de konkurrerer ikke direkte om plassering. Men målet er uttalt; Anna håper å holde Jo Are bak seg i løypa. Hun skal velge hunder først. Og hun vil nok satse på de trygge hundene, kanskje blir de sterkeste og råeste hannhundene ikke med på Annas spann.
Overgangen fra turist- og kosekjøring til full trening mot Femundløpet (Anna) og Finnmarksløpet (Jo Are) har medført treningssjokk for Anna. Det samme gjelder hennes første hund, som i en alder av 7 år for første gang har hatt såre poter, og lengselsfullt skjeler til sofaen fra hundegården.
Men det må bare gå. Jo Are lar henne ikke lenger bare “henge bak” på trening, hun må pent ta sin del av ansvaret og kjøre først. Læringskurven er bratt i Folldal om dagen.
