Han smiler så lenge han kan; andreplass er rimelig fett, men bak kommer rutinerte storspann.

Klart det er gøy å suse inn foran alle de andre, synes Elisabeth Edland. Også Sebastian Plur Nilssen, som kom inn til Halden rett etterpå synes dette er moro. Ingen av dem er likevel urealistise nok til å tro at dette er mer enn en søt smak av ledelsen. Bakom kommer store, rutinerte åpen klasse-spann.

– Vi får jo se hvor lenge det varer da. Åtte bikkjer vettu, sier Elisabeth. Sebastian med sine seks pluss pulk er dyktig sliten, selv om det ikke er hvilke som helst bikkjer han kjører. Det er nemlig seks utvalgte fra Robert Sørlies A-spann som har holdt tempoet oppe til Halden.

Ralphen sjaua halm for harde livet..

Ralph Johannesen likte dårlig de nitten minuttene Elisabeth har på ham, og synes ikke sporet var all verden. Elisabeth skjønte ikke spørsmålet om sporet. – Helt greit, vi er jo vant til å brøyte hele tida vi, sier hun.

Nå er det fire timers hvile fra inn-tid her på Halden, for alle spann. Hvilen foregår ute, og det er akkurat slik de vil ha det. Mang en tilskuer kan nok få litt gåsehud av tanken, men dette er akkurat slik kjørerne vil ha det. Sjekkpunkt Halden er lokalisert hjemme hos sjekkpunktleder Tore Halden, som sjenerøst har sluppet hele åsgårdsreia inn på tunet. Neste sjekkpunkt er Dokkfløydammen, som er et skikkelig villmarkssjekkpunkt, her er det ikke veg inn. Etappen til Dokkfløydammen er mellom 62 og 65 kilometer, altså noe kortere enn etappen fra Spåtind til Halden, som er nesten sju mil lang. Også på Dokkfløydammen blir det fire timers obligatorisk hvile, og under hele løpet er det førstemann eller -kvinne i sporet som til enhver tid leder løpet. Enkelt og greit.