Da har vi fått sovet så mange timer at det grenser til latmannsliv. Iditarod 2014 nærmer seg slutten for frontkjørerne. Jeg innrømmer at jeg har heia på Aliy Zirkle hele veien, i tillegg til de norske selvsagt.

Nå må vi vel bare erkjenne at Jeff King ser ut til å gå mot sin 5. seier. Nesten en times ledelse til Aliy når 8-timers hvilen er unnagjort, bør være solid nok. Aliy kjører nå mot betegnelsen “den evige toer”, den tredje på rappen.

Dallas Seavey på relativt betryggende avstand bakover. De har hatt samme tid inn til White Mountain, og det må skje alvorlige greier om han skal hente inn neste to timer på SP-kennels red team.

Joar i skrivende stund på vei inn til White Mountain på 5.plass. Passert Sonny Lindner og Martin Buser!  Martin Buser får det altså igjen. Ikke overrasket. Men det holdt jo lenger i år enn i fjor.

Joar Leifseth Ulsom – du er og blir en råtass. Nuff said!

Låner nett nå – vært Nome rundt etter nettilgang som er bra nok til å laste bilder og få opp tracker. Litt akterutseilt på detaljer. Jobber med saken.

Jeg hadde håpet på Aliy Zirkle, siden det relativt tidlig i løpet var åpenbart for meg at Robert Sørlie ikke var på vinner-bølgen i år. Men det meste tyder på at jeg ikke får det som jeg vil.

Han imponerte meg enormt i YQ 2012, enda mer i Iditarod 2013, og etter å ha fulgt Joar Leifseth Ulsom opp sporet er jeg nesten stum av beundring for hans hundekjørerkvaliteter. Men bare nesten, ikke gled dere for tidlig!