Den norske delegasjonen til Iditarod 2014 vokser. Dobbeltchampion Robert Sørlie og rookie Ralph Johannesen får selskap av Tommy Jordbrudal. Det er 99% bestemt. Forbeholdet består i hvorvidt fruen i huset, Janne Søreide, får en ny jobb.
Tommy og Janne skal etter planen reise til Alaska i sommer. Janne er forsker, og har fått midler til et eget prosjekt innen marinbiologi. Flere av samarbeidspartnerne har tilhold i Fairbanks, knyttet til universitet. Veldig beleilig for sledehund-entusiaster!
For tida bor de på Svalbard, og har gjort det noen år. Begge har masse erfaring fra sledesporet. Både Janne og Tommy har kjørt Finnmarksløpet 1000 km, men det begynner å bli noen år siden. Det har gått mest i Trappers Trail og andre mindre løp på Svalbard. Med ett unntak; Tommy kjørte Mats Pettersons hunder på F600 under VM2011. Så da kan det hukes av for en «Iditarodqualifier».
– For tida er vi på boligjakt i Fairbanksområdet, forteller Tommy på telefon fra jobb i Nordsjø’n. Vi vil gjerne litt opp i høyden, det skiller fort 10 grader fra nede ved elva. Sier han som for tida holder hus i ei ganske primitiv hytte på Svalbard.
Paret skal ta med seg noen egne hunder over dammen. Han låner antagelig et par av Espen Prestbakmo også. Så er planen å kjøpe flere i Alaska. De har gode kontakter i Kotzebue via tidligere handler hos Robert Nelson og John Baker, Sini Häiväläinen.
- If you’re a friend of Sini, I’ll help you with dogs, sa Iditarodvinneren fra 2011.
Har du noen sponsorer? spør vi på autopilot.
– Ja, det må bli Norges forskningsråd, det, humrer oljearbeideren. Han får nemlig betalt for å følge forskerfrua på veien. Litt over snittet for middels aupairlønninger også. – Så jeg kan nå se fram til å være hundekjører på heltid det neste året, stråler han. Det er som å vinne i bingo!
Ehh…heller lotto kanskje? – Ja, lotto er kanskje mer korrekt, erkjenner han som får med seg litt mer enn en kvartkilo kaffe i bagasjen.
Med til Alaska blir også to barn på snart 2 og 4 år. Og handlernanny’n med fartstid fra Nelson/Baker. Hun skal ha hovedansvaret for småtassene mens mamma forsker og pappa trener.
– Men Sini skal få kjøre løp også, understreker Tommy. Det er en viktig del av avtalen.
Den erfarne langdistansekjøreren har ingen ambisjoner om topplassering eller rookie-tittel. – Nei, dette løpet skal jeg kjøre bare for min egen del. Derfor jobber jeg heller ikke for flere sponsorer, sier mannen, som egentlig er fra Kragerø. Det hadde ikke vært rettferdig overfor dem, påstår han beskjedent.
– Men jeg har kikket litt på tider, og det er faktisk ikke så veldig mange timer som skiller mellom 10. og 30.plass, hevder Tommy. Litt må man følge med.
Men først må de altså rydde den 1%-forstyrrelsen av veien og komme seg over.
Tommy og Janne har kjørt hund i disse omgivelsene noen år.
Bildet er fra Hilmar Nøis trail – foto: Longyearbyen Hundeklubb
Bildet øverst er fra F600/VM2011 – foto: Kjell O. Brun
