Da lot vi løp være løp noen timer og feiret bittelitt med Hilde Askildt. Som mange har registrert har Hildes og handler-datter Inger Cecilies reise gjennom FL-500 vært spesiell. For meg var det aldri en “option” ikke å være der sammen med dem. 100-mila klarer seg sjøl noen dager.
Det har vært et barskt løp. Enda mer vær enn i fjor, og det bærer K2 preg av. 30 avbrutte løp til nå, og på den lista finnes flere svært erfarne FL-kjørere. Det må være dønn kjipt å bryte løpet på Jotka….
Så er det veldig artig at så mange ferskinger har kommet seg vel i mål, og mer enn vel for noen. Beste førstegangskjører er Daniel Schwartz fra Finland, inn til 7. plass. Han prøvde seg i 2013, men måtte da bryte.
Robin Johansen kjempa seg til en flott 5. plass på sin andre 50-mil her nord. Han lå en stund og kjempa i det feltet som øynet den siste pallplassen, men måtte etterhvert la Alexander Schwartz og Jørn Sødahl Kvam kjøre. – Vi sleit litt etter Jotka, forteller Robin, som bor i Mjøndalen, men trener mye på Hardangervidda. – Jeg hadde med meg fem ganske uerfarne hunder på spannet, de ble litt psykisk slitne på siste strekket inn til mål. Men jeg er kjempefornøyd, avslutter han.
Så er jeg veldig imponert over første års senior, Niklas Rogne. Inn til 10. plass i sitt første Finnmarksløp, som har vært særdeles tøft. Jeg hadde trua på deg, Niklas. Men da hadde jeg jo ingen anelse om utfordringene som skulle komme – så til de grader.
– Ja, jeg er veldig fornøyd, melder en litt halvtrøtt Niklas på morrakvisten. Jeg kjørte med en hund i sleden lenge på vei til Skoganvarre, så jeg tapte en del på det. Men jeg har i hvert fall bidratt til Topp 10-lista di, da!
Jepp, det har du. Og forholdene tatt i betraktning er jeg greit fornøyd med at 5 av tipsene mine gikk inn.
Og jeg noterer at åtte av de 20 første kjørerne på resultatlista er førstegangskjørere. Så artig!
Jeg treffer verdensmester Elisabeth i frokostsalen og dama er sprudlende opplagt etter en natt i vinner-suiten. Trippel-vinneren av FL-500 er selvsagt fornøyd med løpet, skryter uhemma av seiersmiddagen hun fikk i går kveld, men har litt å si om løpsarrangementet. Vi lar det i stor grad ligge til senere, men en ting må gjentas, understrekes og hamres inn med slegge;
Finnmarksløpet kan bare ikke slippe unna med at de ikke har systemer, sikkerhetsrutiner, folk med et visst grep om grunnleggende matte på strategiske plasser. Det var fullt kaos med uttidene på Levajok – i et verdensmesterskap. Det ble uttrykt at det var kjørerns ansvar å kjøre ut til riktig tid. Hadde de blitt diska om de hadde kjørt ut på K2’s anbefaling? Må handlerteamene nå utvides med egen regnskapsfører? Hallo!
Vel, vel. Witchy-bitchy har ligget på halm i flere timer, så nå settes kursen østover for catch up med 100-mila. Det vil ta noen timer, og vi kjører Finland, så det blir ikke et pip herfra på en god stund.
Jeg benytter anledningen til skryte uhemma av min innleide witchy-bitchy fra Svanvik, Mailin. Makan til energi! Og siden hun har delvis pendla mellom Pasvik og Tromsø i 11 år hefter det ikke en kalori å frese til øst-fylket nå etter frokost. Alt er bare velstand. Det eneste jeg nå sliter litt med er å få avbooka en Musher alert fra Iditarod som renner inn på mail her. Til å leve med 
Det tar mer enn en natts søvn før vi blir ferdig med Verdensbestemødrene. Sånn er’e bare!
