Nå er det snart bare halmraking på Dokkfløy igjen av sesongen. I hvert fall for meg som ikke bedriver vårtur-på-vidda lenger.
Nadezhda Hope Race driver på riktignok, men det er ikke all verdens å få ut derfra av løpsdetaljer. Trackingen er for det meste ikke oppdatert på lange tider og K2 har ikke nådd Chukotka enda. Ikke er det så veldig farlig heller, vi innrømmer det. En eller annen gang får vi vel høre ståa.
Det vi har snappet opp er at etappen fra Yanrakoinot til Lorino var tøff. Et skikkelig uvær på veien gjorde at hundekjørerne vurderte å campe på sporet. Men så møtte de noen lokale der ute som fortalte at været var veldig mye bedre bare 5 km unna. Det var visst som en vegg med uvær som sluttet pang – der!
Så tolker jeg det til at Joar Leifseth Ulsom, Timofei Gynuntegein, Yvonne Dåbakk og Chuck Schaeffer kom først til Provideniya fra Lorino. Det vil si hele Team Racing Beringia, utenom Miriam Osredkar. Resten av løpet er så langt en godt bevart hemmelighet.
I vest er det snart klar for årets Kobuk440, med start i Kotzebue i morgen kl. 12.30 lokal tid. Lista med påmeldte er ikke lang, og det er ingen norske der. Men fjorårsvinner Jeff King kjører, Hugh Neff kjører, og de har selskap av noen flere Iditarodkjørere. Løpet er vel Alaskas svar på Pasvik trail. Det er avslappet, mye bra vær og sesongens siste langdistanseløp. Vi stresser ikke så mye med det, vi heller.
Det er helt grenseløst hvor effektive de yogatimene er……
Fjorårets Iditarod-musher for Team Racing Beringia, Mikhail Telpin, hjelper Timofei Gynuntegein. Joar Leifsth Ulsom i bakgrunnen. Bildet har vi rappa fra Mikhail Telpins facebookside
Mille Porsild og Kenneth Dåbakk i Provideniya – fot: Oksana Yashshenko
GPS’tracking funker litt av og litt åp, men tanken er god 
Hugh Neff ut fra start i fjorårets Kobuk440. Foto: Aqvaluq Photography for Kobuk440
