Det koster å være kar. Ikke billig å være dame, heller. På sporet da, naturligvis. Det andre legger vi oss ikke borti. Som vi nevnte under “Proff på PR” har utviklingen i sledehundsporten tatt noen sjumilssteg på flere fronter. Treningsdoninger, utstyr, foring, løpsdeltagelse, treningssamlinger etc. etc. Og med den økonomiske utviklingen vi må forholde oss til, på godt og på vondt, koster alt. Til dels mye.
Sledehundkonkurranser har ikke hatt tradisjoner for feite premier. En og annen fôrsekk, noe bikkjeutstyr, noen kroner til de aller beste, en samekniv, ja, dere kjenner til det.
Men i de seneste åra har det også på premiefronten skjedd en utvikling. Det ønskes velkommen av de aller fleste. Finnmarksløpet har som ledende innen langdistanseløp lagt lista en del høyere de siste sesongene. Pengepremiene har sakte, men sikkert økt. Og premiepotten fikk en ny dimensjon med Saltdalshytta, som Trond Ørslien fra Auggedal vant første gang (for beste plassering sammenlagt 2008 og 2009). Ei hytte til en verdi av 500.000, det smaker av fugl. Pluss at det rant inn tilleggspremier i form av kjøkken, snekkerarbeid, peisblåser og gummihansker. Kanskje ikke alt det, men dog….Og til året begynner det å bli spenstig.
Sjekk ut Finnmarksløpets premieliste for 2012.
Det er langt igjen til Iditarod-nivå, men det vil vi kanskje verken få eller
ha. Uansett er pengepremien til vinner av FL1000 nå 64.000 blanke norske kroner. I
tillegg til en Polaris Ranger 4×4 EU traktor, verdi 115.000 kroner + muligheten
til napp i Saltdalshytta 2013. Så er det selvsagt ulike gavepremier i tillegg, kanskje
den berømmelige samekniven, hva vet vi. Men uansett er det en eskalering på
premiefronten. FL500 følger etter. Delvis. Kanskje er det litt kjipt at de
kjører halve distansen, men får mindre enn halve premien, samtidig som de
betaler mer enn halvparten av startkontingenten for 100-mila. Her bør det
muligens inn en med både beslutningsmyndighet og et musikalsk øre.
Konklusjonen blir at det tross alt er en positiv utvikling på premiebordet.
Men penger er ikke alt. Heder og ære er også viktig. I Finnmarksløpet er det mulighet for begge deler.
