Fra gamle bilvrak som treningsdoning og sjølsturte dyr som løpsfôr til glinsende ATV’er og gjennomvitaminisert snacking er det bare gått få år. Hundekjøring var lenge en sport utenfor allmenhetens interesse. Det har påvirket interessen fra sponsorer. Men fra det tidspunkt Robert Sørlie vant Iditarod i 2003, og mediaprofilen Lars Monsen ble med i sporten, har det endret seg mye. NRK’s satsing på Finnmarksløpet tok også sporten et godt steg videre. Det er ikke mange hundekjørere som klarer å leve, helt eller delvis, av sporten.
Foto: Dag Borgenhov
Nina Skramstad fra Brandbu er en av dem. I 2003 var hun medieovervåker i Observer. Hun tok permisjon fra den jobben for å skrive boka «Kappløp gjennom Alaska – Robert Sørlies gullferd mot Nome» sammen med Lars Monsen. Etter det har hun vært hundekjører på heltid. Sjekkpunktet.no har mast litt på Nina for å få noen tilbakemeldinger på hvordan det er å være profesjonell hundekjører i Norge i dag.
Fordi, Nina Skramstad er veldig til stede i hundekjørermiljøet, i sosiale medier og ellers i verdensveven. Det er viktig for sponsorene at Nina er synlig. Men samtidig synes hun det er litt vanskelig å stikke hodet for mye fram. Det er alltid en balansegang. Janteloven er ikke død. Anyway, vi tok henne fatt mens hun var på tur fra Brandbu til Jokkmokk på julevisitt til gamle trakter. På svært dårlig sledaføre langs riksveg 3 hadde hun ingen andre unnskyldninger; hun sa ja til å svare på nærgående spørsmål fra witchy-bitchy. Vi synes nemlig at Nina Skramstad er veldig proff på PR. Og ønsker å høre litt mer om hvordan hun får det til.
Første spørsmål: Bruker du mye tid på dine sponsorer? – Ja, om jeg ikke har kontakt med dem hver uke så har vi i hvert fall jevn og tett kontakt. Og ikke bare i løpssesongen, men hele året. Nina legger ned stor innsats i å promotere sponsorene sine. Hun sender epost til alle med nyheter fra kennelen og legger ved bilder. Hun tar på seg oppdrag med å holde foredrag for sponsorene. Hun sender ut bøker hun har skrevet til alle når det inngås sponsoravtaler. Nina poengterer at det er viktig å legge opp foredragene etter hvem som er publikum. Er det en hundekjørerklubb eller næringsdrivende som ikke kjenner sporten? Nina bruker en del energi på å spisse budskapet for ulike mottakere. I tillegg stiller hun opp på messer og stands for sine sponsorer.
Men – hun er tydelig på at hun også har sagt nei til sponsortilbud. Hun må vite at hun kan stå inne for de produktene hun promoterer og ha en god følelse for det de står for. I tillegg er det en obligatorisk øvelse å sørge for at sponsormerker er behørig påsydd, at utstyr og bekledning er i bra stand, og at kennelen alltid fremstår på en måte som kan tåle uanmeldt besøk fra hvem som helst.
– Du gjør det bra i løp, men det er flere som gjør det bedre. Likevel er du ettertraktet som sponsorobjekt. Har du noen tanker om hvorfor? – Tja, jeg har vært helt åpen overfor sponsorer om at jeg har hatt generasjonsskifte i kennelen de siste åra. Jeg har fått tilbakemelding på at det ikke nødvendigvis er avgjørende med 1.plasser. Det er viktig å være en god ambassadør for sporten. Under Finnmarksløpet 2010 fikk jeg prisen for beste hundestell av veterinærene, til tross for at jeg ikke fikk noen topplassering. Det er veldig hyggelig og også viktig for sponsorene. Så prøver jeg å ha en oppdatert webside og være synlig på facebook med bilder og info om alt som skjer. Men hun sier gjerne; Ja takk, begge deler. Vil svært gjerne gjøre det bra i konkurranser samtidig som at hundestellet er topp.
– Du er en av få heltids hundekjørere. Ett litt spenstig valg? – Ja, jeg fikk en kickstart tidlig i karrieren. Jeg bare vil holde på med hundekjøringen, vil ikke angre på at jeg ikke satset alt. Det blir dårlig med pensjonspoeng av dette livet, men fantastiske opplevelser får jeg. – Hvor lenge tror du at du kan leve av hundekjøringen? – Vel, jeg lever jo ikke fullt ut av det. Didrik (samboer) jobber og sliter, og vi har støtte av våre familier, uten han og dem er det ikke mulig. Nina fremhever Didrik som svært god på oppmuntring og støtte. Han har tro på Nina, og Nina er veldig takknemlig for det.
Vi ønsker å trekke det litt videre og spør Nina om vi vil se henne på startreken i Iditarod.
– Jeg har dessverre verken seddelpresse eller en Frode Galaaen (tidligere sponsoransvarlig for Team Norway) i kjeller’n. Men hvis jeg skulle få et bunnsolid spann og interesserte sponsorer som virkelig satser, så er jeg klar.
Men nå er det fokus på julefeiring i Jokkmokk, med sledeturer, forhåpentligvis under nordlyset, sammen med Didrik og hundene. I Jokkmokk senker Nina Skramstad skuldrene. Så da gjenstår det bare å ønske lykke til med sesongen, samt oppfordre sponsorene til å vurdere Iditarod-satsing. Nina Skramstad er proff på PR. Alaska will love you.
Foto: Ole-Johnny Myhrvold
