For de som kjenner meg og har fulgt sjekkpunktet.no en stund er det ingen hemmelighet at jeg digger Kongen av norsk sledehund langdistanse. Jeg var pressekontakt og etterhvert webred for Team Norway back in the good old days, og for Robert Sørlie i hans første sesong etter Team Norway. Robert er Kongekul, og har en energi og karma som berger han gjennom det meste.

Nå har han hatt en heftig tur fra Finger Lake til Rainy Pass, der sleden er herpa og forutstyret borte i skauen. Men hvis det er noen som kan fikse det, uten at løpet blir påvirka i nevneverdig grad, så er det Robert. Han er helt rå på å møte det som han møter med “det er likt for alle”, eller tilsvarende svada. I positiv forstand.

Han har et humør og en “jorda” tilnærming til livet og sledehundløp som mange kan lære av. Bikkjene driter vel langt i om de spiser av grønne, sølvfarga, runde eller lånte forskåler. Bare de får mat. Litt sånn er Robert også. As I feel it.

Vi heier selvsagt på alle de norske + Mats Petterson (og Hugh Neff). Men Robert er altså mitt hovedfokus i The Last Great Race on Earth 2014.

Visstnok har vi bodd i Willow hos Joar Leifseth Ulsom før start. Og selvsagt digger vi Joar. Men han er ung. Har framtida foran seg.

Robert har ikke det. Sorry to say.

Derfor  sender vi all vår kosteskaftkraft til Godstoget fra Jeppedalen up trail Iditarod 2014. Sånn er det bare!

Vi håper av hele vårt hjerte at Sølvreven får et superløp Iditarod 2014.

              Jeg lanserte Joar som Roberts arvtager i fjor. Still on it