Godstoget fra Jeppedalen hviler ikke på laubærene etter sin 10. Femundløpsseier. Det nytter uansett ikke. Så han svarer på telefon under en treningstur i nærheten av Asakskogen. Han har vært ute noe timer og nyter det vakre været. Temperaturen i dag er langt mer behagelig enn på Drevsjø for to uker siden.

På spørsmål om hvordan spannet ser ut etter løpet, humrer Robert i barten.  – For å være ærlig er det et rakleverk av et spann jeg kjører nå. Det har seg nemlig sånn at nevøen fra Sørskogbygda, Bjørnar Andersen, har dratt avgårde med 5 av de bikkjene som gikk til mål i Røros. Deriblant Jesper og Mikkel, som gikk som ledere hele løpet. Robert lånte hunder av Bjørnar i fjor. I år er det omvendt. Så Robert har hentet inn yngre og mer urutinerte hunder som har vært i læra i nabolaget. Fra Benoit Gerard og fra Marit Stratton/Gunnar Martinsen. For han vil ikke ut på lånemarkedet. Han vil heller kjøre sin egne og skaffe dem nødvendig erfaring.

Men Finnmarksløpet skal kjøres, og det får bli som det blir. Sier Robert. Vi mener å ha hørt det samme før. Finnmarksløpet 2010 var også et år hvor Robert sitt spann hadde langt under gjennomsnittet med erfaringsgrunnlag. Men vi husker resultatet. Og for de som ikke gjør det; han ble nr. 2. Etter en heidundrades tvekamp med Bjørnar fra Karasjok til Alta. De fikk lik tid, men Robert var altså først over målstreken.

Så Robert Sørlie skal man aldri se bort fra. Han er en av de hundekjørerne som kan kjøre nesten hvilket som helst spann og slå sitt eget. Nesten.

Jeg tenker vi beholder han som Topp 5-kandidat inntil det motsatte er bevist.