I fullt dagslys ble det en kjapp runde i halmen for noen kommentarer fra flere kjørere. Vi krabber nemlig en del på knærne etter dem. For ikke å forsinke arbeidet, for å få sett nesa på dem osv.

 

 

 

 

Anyway, Tore Bergby var først ut. Han så litt kjei ut, der han puslet med sitt rundt spannet. Tore holder til i Luksefjell i Telemark, og det er ikke all verdens med vær av gårsdagens kaliber han trener i til daglig. – Jeg sleit litt, ja, bekrefter han. Lederhundene dro av sporet og dro oss ned i ei li med god vegetasjon. Jeg måtte slippe alle bikkjene løs for å få oss ut derfra igjen, forteller FL1000-vinneren fra 2007.

 

 

Hugh Neff ser ganske pigg ut, der han snacker sitt mixed-team fra her&der på Levajok 1. – I’m doing just fine, sier han. Han har satt ut en hund, men det passet egentlig bra. Han har ei tispe med løpetid som han vil la gå alene i point. – To make the boys happy, ler han. Spannet er sammensatt av hans egne lederhunder, George og Jewel, noen hunder fra Mats Petterson, noen fra Bente Levorsen/Svein Kårtvedt og noen fra Kjell Brennodden. Men han synes det er litt vel mange snøscootere med turister og ikke-løpstilknytta folk som fyker hit og dit under løpet. Da har vi nevnt det.

 

May Conny Johansen er Sola i Ka’lstad. Som alltid. Hun har hatt en fin tur, ikke noe å snakke om værmessig. Det er no sånn vi ofte træne, flirer ho May Conny. Så tar hun seg i det. – Neida, det var nå litt vær over i natt, bekrefter hun. Så ikke søringan skal få helt angst.

 

 

 

Robert Sørlie rigger slede og dobbeltsjekker at han har med mat, drikke og hodelykt.
NRK kommer bort og spør han om hvem som har fordel av det rådende vær og sporforhod. – Nei, det er jo ingen fordel å ligge først nedover her, sier han, og kikker retning Tana. Men den som intet, våger intet vinner, forklarer Sølvreven journalistene og kaster seg avgårde med alle de 14 100-milsrookiene i lina.