Jeg trodde knapt jeg skulle uttale dette, men akkurat nå gleder jeg meg til å komme ut i “bushen” der det er  litt mer begrensa online-mulighter. I denne info-tsunamien vi må forholde oss til blir man litt pudding i hue. For all del, for en 24/7 sofamusher er det glitrende.

Uansett; Martin Buser er i farta. Han synes vel opplegget fra i fjor var så bra at det bare måtte gjentas. Nå gikk det ikke så bra med Martin i fjor. Kjørte som en gal til Rohn og tok 24-timer’n sin der. Endte riktignok på 17. plass. Men det er klart at det kan gå.

– Dette er jo dritkult, mener vår Iditarod-ekspert, Kjetil Backen.  Martin Buser bruker konsptet fra i fjor, og trenger vel bare å finpusse det. Det er noen få hundekjørere som får til det å kjøre langt uten hvile uten at det får innvirkning på resten av løpet, mener Kjetil.

Det er helt avgjørende at de ikke krysser den grensen som selvsagt er der. Men har du gjort jobben og holdt spannet i distansemodus på den rette måten helt fram mot start, kan dette gå helt fint, mener Team Norways superstrateg fra de gyldne tider. Sjekk bare ut 2003-løpet til Robert, anmoder han. Det var jo sånn han kjørte da han overrasket de andre og holdt helt til mål.

Apropos Robert, det er flotte forhold for han på løypa nå, mener Kjetil. Han trives bra på harde og faste spor.

Scooter-delegasjonen til Mushing Team Elkonor, med Thomas Wærner & co, er i farta.  I følge Joe Runyan tar de peiling på å møte teten i Rohn. Aner ikke hvor mye de kommer seg på nett, samtidig som de skal ligge foran fronten. Den som lever får se. Nå må vi pakke “lett” til flytur og få sendt resten til Nome. Straks tilbake.

Martin Buser resirkulerer fjorårets kjøreplan, antagelig med noen nyanseforskjeller. Alternativt har justert treninga i forkant en smule. Her fra gårsdagens restart.

Mushing Team Elkonors Pompel og Pilt fra Willow i går. Vi går spennende dager i møte!