Det er mindre og mindre som tyder på at ikke 2015 også blir et Seavey-år, det 4. på rappen. Den store entusiasmen er det vanskelig å oppdrive ute i www, men at de folka veit hva de driver med er det liten tvil om.

For de spesielt interesserte; her er Danny Seaveys synspunkter på hvorfor familien “styrer butikken” stadig vekk.

 

 

 

 

 

Joar Leifseth Ulsom holder grei kurs mot nok et sterkt løp og sin tredje Topp 10-plassering på tre forsøk. Det er bare Robert Sørlie, Kjetil Backen, Emmit Peters og Doug Swingley som har tilsvarende cv, i hele Iditarods historie. Han har riktignok satt ut 3 hunder på Koyuk, men vi får vifte med kosteskaftet så det holder greit til mål.

Etter fjorårets drama på isen mellom White Mountain og Safety, hvor “alt” skjedde, vet jo alle at ingenting er spikra til veggen. Men noe skal vi jo snakke om

 

 

 

Thomas Wærner ut av Shaktoolik som spann nr. 23, kjørt greit nok fra Unalakleet brukt 6.16, men ikke i nærheten av Joars tid på 5.39. Også her hvilte han mer enn de fleste av konkurrentene. De trenger nok det da.

 

Mats Petterson i kjølvannet av Thomas ut fra Shaktoolik. Mats koser seg på Iditarodløypa og gleder seg over ferske ulvespor og de vakre omgivelsene.

Begge siberian-snuppene, Yvonne Dåbakk og Lisbet Skogen Norris kjører mer offensivt enn i fjor og hvis dette holder vil de ha langt flere bak seg på resultatlista enn i fjor. Det er artig og vel fortjent.

                Her er Joar på et tidligere stadium i løpet – foto: Jon Flaa

T              Team Joar inn til Unalakleet – foto: Mille Porsild

  Super-Sivo i led sammen med Missy, 2 1/2 år. Joar er veldig imponert av Missys lederegenskaper. Foto: Mille Porsild

  Dette kaller Alaska-musherne “breaking trail, selv om snøen ikke dekker potesokkene engang. Vel, vel… foto: Sebastian Schnuelle

Bildet til høyre av Joar: Mille Porsild
Bildet av Thomas fant jeg på et forum og fotografen var ikke omtalt, sorry.