Iditarod med norsk deltagelse og Finnmarksløpet i overlapp, det krever sitt. Med den infoflyt som er tilgjengelig er det egentlig fulltidsjobb for flere 24/7. Det var noe helt annet i gamle dager (2007). Da var vi rett som det var kjappere enn ITC med oppdatering. Men vi hadde døgnbemanning på sida. Jada. Hadde faktisk velferdsperm for å oppdatere nedlagte www.hurdal.com. Engelschiøn hadde ettermiddags- og kveldsskift. Og litt natta. Så overtok jeg i tre-firetida på morran. Og satt pal i 12 timer. Bikkjene snødde ned, og ungene hadde kjøkkentjeneste i 10 dager.

Jaja, sånn kan man mimre. I dag er det tracking, Insider, webkamera, hundekjørere på scooter up trail etc.etc. Og så godt som hver eneste Iditarodkjører har webside, blogg, facebookprofil eller twitter. Eller alt. Fire kjørere, deriblant Rick Swenson, er unntaket. Til gjengjeld er han eneste five-time winner, og får vel sin del av oppmerksomheten uansett.

Så for å kunne holde seg døgnkontinuerlig oppdatert under Iditarod bør man ha et eget pressesenter. Det har vi ikke. Hvis ikke noen melder seg frivillig. Be my guest.

Selv skal vi rulle vidda rundt med vårt ambulerende presseteam, og skal ha tunnelsyn på Finnmarksløpet.  Å rote for mye med Iditarod da, medfører antagelig gult kort. Så derfor må noen oppgaver pålegges Turbo-Trude som i morgen letter med kurs for Anchorage. Vi krysser alle fingre for at hun i hvert fall av og til får rota seg på facebook . Og fordi jeg på ei normal 100-mil sover 2 timer i Neiden 1 og 1,5 timer i Varangerbotn, så kan det hende at vi, i påkommende tilfelle,  jukser litt mens vi spiser. Don’t tell anybody!