Det blir naturlig nok en del prat om været. Det ligger i nordmenns natur, men egentlig er hundekjørere lite opptatt av det. De er vant til å være utendørs i mye vær, og de drar ut på treningstur når folk flest kryper innomhus.
Men årets Finnmarksløp er inne i en periode med kuling- og stormvarsler i fjellet, og selv på elva oppover er det krevende forhold.
- Dette var barskt selv for ho bestemor, sukker May Conny Johansen da hun kommer til Levajok 2. May Conny og Dag Torulf Olsen er begge særdels godt vant med vind, begge trener i værutsatte områder. De fikk med seg Petter Karlsson, og Inger Marie kom også i gang etter at de passerte.
– Æ e vant med vind, men det var djævelsk glatt over vanna, sier Dag Torulf. Æ måtte ta kniven å høgge meg fram, påstår han.
– Jeg blir jo bare lattermild når det blir sånn, sier Inger Marie Haaland, men innimellom lurer jeg jo litt på hva det er vi driver med.
Inger Marie Haaland hadde vært litt slomsete med niste til seg sjøl på etappen, så når timene gikk og hun ble sulten var rådyra gode. – Jeg måtte snike til meg litt av snackingen, ler hun. Jeg hadde 14 bokser i sleden, så jeg tok to og hundene fikk resten. De var jo helt tæla, men hva gjør man ikke…. Det smakte nesten som leverpostei. Men bare nesten.
Så har Sigrid, Kjell og Ralph kjørt mot Karasjok i heftig motvind på elva.
God tur, alle sammen!
Ralph Johannessen laget en liten halmborg til hundene i vinden
Dag Torulf Olsen inn Levajok 2
