Egentlig burde jeg orientert meg i retning det som skal skje herover i helga. Amundsen race starter lørdag, det samme gjør Hakasleppet, Thomas er snart på tur over dammen og skal det bli no’ TTP til Finnmark, er det da på høy tid å begynne med researchen.
Men det er nesten like vanskelig å krype ut av YQ-bobla som ut av dyna en kald morgen. For dette løpet er så kult. Særlig fra godstolen foran peisen.
Vinnerne er kåret og siden sist har Ed Hopkins kjørt inn til den siste pallplassen. Grattis til deg.
Rookie Damon Tedford, en lege fra Vancouver, i sin andre sesong som hundekjører, har passert Hugh Neff og er på vei inn til 4. plass. Han kjører hunder fra Mitch Seavey, det påstås at de også er rookier. Det tar jeg enn så lenge med en klype salt, de kaller Iditarod-spann for “puppets” også der borte. Uansett gjør doktor’n et super jobb. Han har 12 hunder i lina og løpet har ikke just vært noen walk in the park.
Hugh Neff – kjørt 34 mil med sitt lille 7-spann når han lander i Fairbanks. Det er fullt mulig, når lista legges der hundene er komfortable. Det blir 5. plass hvis han holde stø kurs de siste 4 mila til mål.
Men bak i feltet skjer det også ting.
Lance Mackey – 4 x Iditarod Champ – har kjørt Yukon Quest sju ganger tidligere. Fire av dem har han vunnet, han har en 2. plass, en 3. plass og ett brutt løp på cv’n. Han befinner seg i skrivende stund på sjekkpunkt Central sammen med rookie Kristin Knight Pace. De to har mer eller mindre hatt følge siden Hospitality stop. Og den unge dama kunne vel hatt verre reisefølge.
- The other day at camp we’re sitting there and I have this sore dog and I was like, ‘you know what? Lance freakin’ Mackey is sitting right next to me. I’m just going to ask him what he would do, sa Kristin til Emily Schwing.
Og det høres da ut som Lance har det helt greit in the back of the pack også.
-This is the first time I’ve actually gotten to sit an hang out and just enjoy it instead of going in there, hurry up, wolf down a plate of food, get up and go and leave a mess, bekjente han til Schwing.
Denne storvinner’n av lange løp sliter med helsa, det er ingen stor hemmelighet, men han gjør jaggu det beste ut av det. Og humøret ser ut til å være i vater. Lance tilbragte 20 timer på Hospitality stop, han fleipa om at han spiste til de var tomme for mat, men han fleipa ikke da han snakket høyt med Emiliy i kuac.org om muligheten for en red lantern-finish:
- I kind of in the back of my mind had mentioned this several times leading up to the race and my handlers all think I’m nuts, he said. But, you know I think it would be kind of an honor to own a red lantern. I think people have the wrong impression of people who receive red lanterns for one, said Mackey.
Besides, he said, no one in Yukon Quest history has ever won both the race and the red lantern!
Ok, ok, nå lover jeg at jeg ikke skal pushe mer YQ-stoff på dere. Muligens med unntak av en prat med Joar.
Sjekkpunkt Central – bye, bye – for now. Foto: Pat Kane for YQ
Øverst: Foto: Mille Porsild
Bildet av Hugh Neff – foto: Juliebn Schroder for YQ
Bildet av Kristin Knight Pace: Pat Kane for YQ
Bildet av Lance Mackey ut fra Eagle – foto: Emily Schwing
